Genetikk og adferd

Av Renate Grotle Nydahl

Hva er en hund
Hundens stamfar er ulven og har en mer enn 150 000 år lang historie. I likhet med ulven har hunden noen primære funksjoner som vi kaller instinkter. Disse er:

• jakt
• mat
• overlevelse (i forhold til andre individer)
• reproduksjon
• skaffe et territorium
• danne en flokk med en leder og en viss struktur
• kommunikasjon

Instinktene kommer i varierende rekkefølge men alle er like viktige. Uten jakt ingen mat og uten mat den sikre død. I en ulveflokk samarbeider medlemmene i flokken ved hjelp av kommunikasjon. Tamhundens flokk er oss mennesker og dersom vi kunne forstå hundens språk bedre og kommunisere bedre med dem kunne man unngått mange problemer.

Hunder kommuniserer ved kroppskontakt, signaler, bjeffing, øynene, ørene og med halen. Det som kan virke riktig for oss menneskene ser helt annerledes ut for hunden. Tett kroppskontakt kan virke truende på en del hunder. For mennesker betyr å vise tenner at vi er glade og fornøyde, hos hunder er dette et tegn på aggressivitet. For mennesker betyr en utstrakt arm å være imøtekommende men når en hund strekker labben mot oss eller en annen hund betyr det at den er litt redd og beredt til å underkaste seg. Dette er eksempler på at signaler som vi gir hverandre ikke alltid betyr det samme. Det er viktig å lese hundens signaler nøye og å forstå meningen med dem. Det er også viktig å gi hunden riktige og klare signaler slik at den ikke blir usikker på hva vi mener.

Jakt
Selve jaktinstinktet er delt inn i flere faser;

• Grovsøk - overvær
• Finsøk
• Snik
• Angrep
• Avliving
• Måltid

Ulven har forskjellig motivasjon for ulike faser av jakten. Denne motivasjonen kalles på engelsk Action Spesific Energi forkortet ASE, på norsk kalles det Formålsrettet Energi (FE). Dette betyr at hunden har større motivasjon for grovsøk/finsøk enn den har for snik, angrep, avliving og måltid. For å gjøre et godt søk må ulven være konsentrert og starter kanskje 20 grovsøk, 10 av disse tar de finsøk på, 5 går de til angrep på og en blir avlivet. Deretter spiser de maten og gulper den opp til valpene. Dersom ulven hadde ventet med å søke til den var sulten ville den vært død av sult.

I disse forskjellige fasene gjør ulven bruk av flere forskjellige sanser. På grovsøket bruker den luktesansen. Den tar ferten av et eller annet i nesa og starter deretter et finsøk. I snikfasen bruker den synet.

Jakt er også en kjede hvor hunden er veldig konsentrert Og denne kjeden er derfor vanskelig åstoppe. Hvem har ikke prøvd å stoppe hunden sin som løper etter en katt. Det er vanskelig å nå igjennom her!

Vi har utviklet jakthunder som har spesielle instinkter for grov- og finsøk og gjeterhunder som border collie som har bedre instinkter for snikjakt. Det er viktig med riktig aktivisering av våre hunder fordi dette forebygger stress. Søksoppgaver er fine oppgaver for hundene våre. Alt fra avanserte søksøvelser til sofavarianten.

Hva er atferd?
Adferd er definert som det hunden gjør som en respons på en endring i miljøet eller det den ikke gjør. Det kan også være det hunden gjør for å skaffe seg informasjon og for å gi informasjon.

Grunnlaget for adferd blir lagt idet man velger foreldrene, men det finnes også mange viktige miljøkomponenter som feks:

Tispas atferd under drektigheten. Stresshormoner i kroppen til tispa under drektigheten kan føre til at valpene blir mindre tolerante overfor stress og får en dårligere innlæringsevne

Tispas atferd under fødselen, slik som stress. Keisersnitt kan føre til at det kan ta litt tid før tispa får den rette morsfølelsen for valpene sine

Tiden i valpekassa. Hvis for eksempel tispa og valpene ikke får ro i den første tiden kan dette føre til at valpene kan dø. Man skal derfor la tispa og de nyfødte være i fred. For mye stress og uro fra andre hunder, unger og fremmede personer kan føre til at tispa blir stresset. Tispa gir da ikke ned mat. Tispa skal også slikke og vaske valpene og må få lov til å klare dette selv.

Sosialiseringen på mennesker. Dette skjer fra 3. til 16. uke. 3.- 8. uke i valpekassa er derfor utrolig viktige uker for valpene. I ulveparker blir valper som skal sosialiseres på mennesker tatt ut allerede ved 10 dagers alder.Senere er det for seint.

Miljøet rundt hunden
Helsetilstand. Sykdommer og smertefulle tilstander kan påvirke hundens atferd til det ugjenkjennelige.

Treningsmetoder/oppdragelsesformer og metoder

Traumatiske opplevelser. Hvis valpene blir skremt av noe. I perioden 9-10 uker kan valpene noen ganger være litt tilbakeholdne og trekke seg litt . Dette er den alderen hvor ulvevalpene kommer ut av hiet. Og denne atferden har de for at de skal binde seg mer til flokken. Dette kan også komme i 9-10 måneders alderen, for deretter å forsvinne.

Riktig hund til riktig eier!
Oppdretteres opplæring av valpekjøper og opplæring av hundeeiere generelt
Lære hundens språk og signaler

Avliving grunnet atferd
1/6 av alle hunder som avlives blir avlivet på grunn av atferd, og det vanligste er avliving av unge helt friske hunder!

29,6% blir avlivet grunnet alderdom, 21,4% grunnet atferd og resten på grunn av sykdommer. Risikoen for å avlives øker med økende størrelse. Det er også en overvekt av noen raser, og hannhunder er i flertall. De atferdsproblemene man som oftest ser er aggresjon, hjemme alene-problematikk, aggresjon i samband med fysisk lidelse og angst.

Hvis man ser bort fra hunder som dør grunnet alderdom er det ca 40% av alle hunder som blir avlivet grunnet atferd! Her har vi en kjempestor jobb å gjøre.

Når vi kaster pinne eller har drakamp med en liten valp motiverer vi den delen av jakt-kjeden som har med angrep og avliving. Dette bør vi ikke stimulere men kanskje heller motivere hunden til spor- og søk-øvelser hvis vi vil unngå problemer senere. Det er viktig å få et godt samspill mellom hund - hund og hund - menneske.

Atferd er instinkter, og det finnes artsspesifikke forskjeller. Bjeffing, logring, søk, bevegelse, slikking i munnvika for å hilse og blidgjøre. (Mating hos ulv). Vi har gjeterhunder, vakt/vokterhunder, førerhunder og jakthunder. Og innen jakthunder er det drivende/jagende hunder, støtende fuglehunder og stående fuglehunder.

Temperament
Det finnes mange definisjoner på temperament Temperamenter et aspekt ved personligheten som har med emosjonelle disposisjoner og reaksjoner å gjøre samt deres hastighet og intensitet.

Temperament er et individs atferdsstil og karakteristiske måte å reagere på. For eksempel:

• sangvinsk - varm og imøtekommende
• flegmatisk - treg
• melankolsk - trist og sørgelig
• kolerisk - rask og hissig

Temperamentet til mennesket er påvirket av tilpasningsevne, aktivitetsnivå, sosialisering, sensitivitet, nysgjerrighet, integritet, regularitet, konsentrasjonsevne, frustrasjonsevne, utholdenhet og humør. Men hundens temperament er avhengig av:

• dens generelle evne til å takle livet
• hvor hurtig den tilpasser seg sine omgivelser
• evnen til å reagere på og tilpasse seg endringer i miljøet

Arvbarheten av temperamentet til hunden kommer an på hva man faktisk måler og hva man undersøker. Hvis man så på 4 forskjellige undersøkelser kunne man finne en arvbarhet på temperament fra 16-59%. En undersøkelse viste at arvbarheten av aggresjon mot familiemedlemmer var 34%, en annen viste at aggresjonen mot andre mennesker var 59%, en tredje viste at arvbarheten for aggresjon mot andre hunder var 16% mens enn fjerde undersøkelse viste at aggresjon mot fremmede mennesker var 34%. Det er her viktig å være klar over hva man undersøker.

Frykt
Man har mistanke om at fryktatferd hos hunder har en dominant nedarving, det vil si at man bare trenger å få genet fra den ene av foreldrene for at det skal gi seg til uttrykk. Man har gjort flere undersøkelser som kan vise dette.

I en undersøkelse parret man en nervøs tispe med fire forskjellige hannhunder. Alle sosialt veltilpassede individer. Det ble til sammen født 59 valper. 43 av disse var nervøse mens bare 16 var normale.

En hund som har frykt kan reagere på forskjellige måter. Den kan unngå hele situasjonen ved å begynne med noe helt annet eller den kan forsvinne helt. Den kan også reagere aggressivt ved å forsvare seg eller den kan begynne å fryse og skjelve. Dette kaller man for en overslagshandling. Avledningsmanøvrer er å gjespe, snuse og strekke seg.

Dominans-aggresjon
Dominans-aggresjon er aggressiv atferd mot mennesker for eksempel ved sosiale interaksjoner og situasjoner som har med kontrol å gjøre. Noen har teorier om at hunden får en type anfall. Det kan også være en fysisk årsaktil atferd. For eksempel smale blodårer til hjernen slik at hunden ikke får nok oksygen til hjernen i stressituasjoner.

Kompulsiv atferd
Kompulsiv atferd er stereotyp atferd. En type atferd som hunden kan drive med i flere timer i strekk og hvor det er vanskelig om ikke umulig å trenge inn og få stoppet atferden. Eksempler på dette kan være halejaging, overdreven pelspleie, stirrende tomt ut i luften, snusing, bjeffing, jakthopp og graving. Atferden i seg selv er ikke arvelig, men det er disposisjonene eller tilbøyeligheten til å utføre atferden som er arvelig. I nesten all atferd vil man finne en læringskomponent.

Gener og arvelighet
Hunden har 50 -100.000 forskjellige gener. Et ukjent antall av disse styrer direkte eller indirekte hundens atferd. Men man kan ikke forutsi genotypen til individene.

Stoffer som syntetiseres i kroppen og som har med atferd å gjøre er Serotonin, Dopamin og GABA. Økt utskillelse av disse stoffene fører til at neurotransmittere blir frigjort. Neurotransmitterene fester seg så til mottakermolekylene i for eksempel musklene og dette fører så til en reaksjon/handling.

Serotonin syntetiseres fra aminosyren L-tryptofan. Serotonin har med stemningsleie, angst, kommunikasjon, søvn og spising å gjøre. Ved lite serotonin synker antall neurotransmittere som igjen fører til økt aggresivitet.. Lavt serotonin-niva i hjernen er assosiert med økt aggresivitet hos flere dyrearter. Både defensiv og offensiv aggresjon er forhøyet.

Doparnin er et signalstoff i hjernen. Dette har betydning for blant annet følelser og hukommelse. Læringsprosesser. Doparnin er forstyrrer ved Parkinsons sykdom. Nikotin er en kraftig dopamin reseptor.

Kunnskap på en art kan komme til nytte på en annen art. Fra menneske til hund og omvendt. For eksempel ved narkolepsi og i å diagnostisere og behandle kreft. Det er nå kommet gentester for mange forskjellige sykdommer på hund.

Basalprinsipper i avl

1. Definisjon av avlsmålet
2. Systematiske registreringer av sykdomstilfeller og andre viktige ting
3. Beregning av genetiske paralleller f.eks HDindeks
4. Valg av avlsopplegg
5. Rangering av individene
6. Seleksjon
7. Kontroll og justering

Det er viktig at man følger denne lista fra nummer 1 og nedover for å få et godt resultat. Det nytter ikke å bare starte med seleksjonen uten å ha noe mål for arbeidet!

Avlsprioriteringer

1. Gemytt
2. Helse
3. Bruksegenskaper
4. Eksteriør

Ved en sykdom som har lav arvbarhet gir vurdering av foreldre, søsken og avkom et sikrere utvalg.

Farskapssaker
Ved NVH gjøres det farskapssaker. Fremgangsmåten for dette er:

• Blodprøve må tas av mor, alle mulige fedre og alle valpene!
• Dette er en utelukkelsesmetode. Det gir ikke 100% svar men gir et riktig svar med stor sannsynlighet.
• Hunden må være ID-merket
• Koster 2000 kroner

Svar ca 2 uker etter at alle blodprøvene er levert.

Det har hendt at det er funnet valper med forskjellige fedre i et og samme kull. Disse har da blitt registrert på den faren som var den riktige.

Renate Nydahl