Hverdagslydighet

Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser, finnes det en del du bør lære hunden. Dette for at du og hunden skal trives sammen, men også av hensyn til omgivelsene. Ha i bakhodet at det finnes nesten like mange løsninger som det finnes hundeeiere. Før du bestemmer deg for fremgangsmåte, bør du lese og prate med andre eiere/trenere og velge den metoden du finner mest fornuftig.

1. Kontakttrening
Målet med slik trening er å få hunden til å søke kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden hele tiden er oppmerksom på hva eieren gjør. Kontakttrening kan foregå ved at man kan oppmuntre hunden til å se på seg og belønne med ros, lek eller godbit. Hvis hunden er løs ute og plutselig ser i retning av eieren, kan eieren rose og sette igang en lek. For å få en hund som synes det er stas å komme til eieren sin, er det lurt å alltid belønne hunden når den kommer uoppfordret tilbake. Belønning kan være lek, ros eller godbit, det viktigste er at det oppleves som positivt å ta kontakt.

2. Aktivisering
Alle hunder trenger utfordringer, både fysiske og psykiske. Noen raser trenger mer enn andre, og alle hunder er forskjellige. Problemer som oppstår, oppstår ofte på grunn av mangel på aktivisering. Det er en sammenheng mellom lederskap, aktivitetsnivå og problemer. Initiativ fra eieren (du) i form av mental og fysisk trening, vil gi et godt og trygt eierskap.

I aktivisering ligger lydighetstrening, sirkuskunster, problemløsing, miljøtrening (uvante situasjoner), søking osv. Kort sagt alle ting som krever at hunden bruker sin hjerne. Se egen del om Aktivisering (kommer).

3. Å komme på innkalling
Innkalling bør læres inn så tidlig som mulig. Er hunden fortsatt valp kan du dra nytte av dens usikkerhet og interesse for deg. Som i annen tidlig lydighetstrening og også i trening av voksen hund, er det viktig å gjøre innkallingstreningen morsom. Start med å få hundens oppmerksomhet og ros den når du får kontakt. Oppfordre hunden til å komme til deg uten å bruke kommando, men ved å løpe fra den eller initiere til lek. Når den kommer løpende gir du masse ros og evt. godbit. Etterhvert som dette går bra, kan du legge til en kommando i det du ser at hunden bestemmer seg for å komme.

Hvis hunden er voksen kan du bruke samme metode, men dersom du er usikker på om hunden kommer, eller om du ikke får kontakt med den fra avstand, kan det være lurt å bruke en langline for å hindre at den løper fra deg.

Ting som er viktig å vite om innkalling:

4. Eierskap
For å få en lydig og trygg hund må man være en god eier. En god eier er selvsikker, beskyttende, sørger for at hunden får alle sine behov dekket, tar ansvar, tar initiativ til de aller fleste aktiviteter og lar hunden ta initiativ i de tilfellene den vet best. En god eier tilbringer masse tid sammen med hunden.

5. Lære å sitte
Å sitte på kommando er som regel en av de første tingene valper lærer og dette er nyttig å kunne fordi den kan brukes som en avledningsøvelse for å stoppe hunden ved behov. Øvelsen er lett å lære inn fordi hunden nærmest kommer av seg selv i forbindelse med at hunden ønsker noe. Hvis du holder matfatet mens du står oppreist, vil hunden sannsynligvis sette seg ned automatisk. Kommander "sitt" idet den setter seg.
Man kan også holde hånden, evt. med en leke eller godbit, foran snuten på hunden, og sakte føre hånden oppover og bakover. Hvis hunden setter seg, får den godbiten eller lek som belønning. Hvis den forsøker å hoppe opp, tar man bort hånden og prøver på nytt. Etterhvert som hunden lærer dette, legges kommandoen "sitt" til samtidig som man fører hånden over hodet til hunden. Deretter bør man trene "sitt" i mange situasjoner; før hunden får mat, mens du kler på deg før tur, før du lar hunden gå ut/inn gjennom døra, mens dere går tur, osv.

6. Tigging ved bordet
Hunder tigger ved bordet dersom de oppnår noe med det. Den enkleste måten å unngå eller venne hunden av med tigging ved bordet, er å ikke mate hunden. Den vil etterhvert skjønne at det ikke er noe poeng i å sitte der. Mange nekter også hunden å oppholde seg i nærheten av bordet under måltidene. For ordens skyld, det er du som bestemmer om hunden skal få lov til å tigge. Noen hundeeiere syns det er greit, de fleste ikke.

7. Ligge i møbler
Å venne en hund av med å ligge i møbler, er vanskeligere enn å aldri la den få lov. Derfor bør du ta beslutningen om hunden skal få lov eller ikke fra første stund. Forsøk så godt som mulig å aldri la hunden få hoppe opp i møbler i utgangspunktet. Dersom hunden er på vei opp i et møbel, avleder du den raskt med et signal og roser den når den hører etter. Overrasker du hunden i sofaen, er det ikke noe poeng i å skjenne på den. Be den istedet om å gå ned hver gang du overrasker den. Hvis du vet at hunden kommer til å nekte, kan du gå til et annet rom og lokke på den derfra.

8. Stå bundet ute
Det er praktisk å kunne binde hunden uten at den bjeffer og piper utenfor butikker ol. når du er ute på tur. Dette kan du starte med å trene på hjemme. Bind hunden fast i en lenke ved siden av deg (helst i en lenke som ikke kan bites istykker) og fra valpen med jevne mellomrom, og i lenger og lenger perioder hvis det går bra. Ikke la den stå så lenge at den blir rastløs og begynner å pipe eller bjeffe. Når den har vent seg til treningen inne, kan du begynne å trene ute, først i korte perioder alene, deretter lenger og lenger. Det kan hjelpe valpen å ha et tyggeben eller lignende.

Advarsel: Vær forsiktig med å binde hunden på steder hvor du ikke kan følge med den, både pga av faren for at noen kan skade eller stjele hunden og for å hindre at noen evt. blir skadd av hunden. Hundeloven av 2004 setter krav til hvor hunder kan bindes der hvor folk ferdes.

9. Legge seg ned på avstand
I tillegg til en sikker innkalling, er det lurt å lære hunden å legge seg (evt. stå/sitte) på avstand. Dette av to grunner; i noen situasjoner er det lettere å stoppe hunden og så gå og hente den enn å kalle den inn, og for å unngå farlige situasjoner, feks at en bil kjører fordi mellom deg og hunden, da er det tryggest å be den stoppe/legge seg. Før du lærer inn dette, må hunden kunne utføre kommandoen for ligg/stå/sitt nær deg, deretter økes avstanden gradvis.

10. Hunder som hopper på mennesker
Det er ikke noe særlig med hunder som hopper på mennesker når de hilser. Menneskene kan være redde og hunder er ofte møkkete! Det finnes flere måter å lære hunden av med dette, og her følger noen. Uansett bør du velge en løsning som virker fornuftig.

11 - Hilse på andre hunder
Enten hunden din er løs eller i bånd, bør den ikke alltid få lov til å løpe og hilse på andre hunder. Når den får lov bestemmer du og da skal den vente til du gir den lov. Dette av to enkle grunner; den møtende hunden kan være aggressiv eller under en kommando, og du som leder bør ha kontrollen over slike situasjoner. Dette er lurt å trene på dette helt fra begynnelsen.

12 - Når hunden rir på mennesker
Det er forskjellige meninger om hvorfor hunder rir på mennesker. Noen forklaringer går på at det er en demonstrasjon av dominans, lek, stress eller seksuell adferd. Uansett årsak; voksne hunder som rir på mennesker er ikke noe morsomt. Mange gjør feilen å la hunden få lov fordi det er søtt eller morsomt mens valpen er liten, men etterhvert kan det utvikle seg til å bli et problem og da spesielt for besøkende eller andre som har problemer med å sette grenser for hunden. Det enkleste for å unngå dette er å aldri la hunden få muligheten. Har hunden fått denne uvanen må man konsekvent sørge for at den avledes eller ikke får muligheten til å gjøre det, og vise besøkende og andre "ofre" i familien hvordan de skal oppføre seg overfor hunden. Den enkleste måten å venne hunden av med å ri på mennesker, er å snu seg bort fra hunden og ignorere den når den prøver seg. Og belønne den med lek når den har sluttet.

13. Alene hjemme
Alle hunder må være alene hjemme, noen av og til, mens andre er alene i flere timer hver dag. Det finnes ingen fasit på hvor lenge en hund kan være alene, men det finnes noen greie holdepunkter:

Å la hunden være alene hjemme er et problem for mange. Mange hunder mistrives og ender opp med å bjeffe kontinuerlig til stor frustrasjon for naboene, eller å bite istykker ting til stor frustrasjon for eieren. For å unngå dette må man sørge for at hunden slapper av alene. Først og fremst må hunden vennes til å være alene over gradvis lengre perioder.

Endel velger også å ha hunden i bur når den er alene, da har den et trygt krypinn og den kan ikke ødelegge noe. Det er mange meninger for og imot bruk av bur, hver får avgjøre hva som er riktig for sin hund. Dersom man velger å ta i bruk bur må man passe på at buret er stort nok til at hunden kan stå oppreist og snu seg inne i buret. Det er også viktig at man venner hunden til buret på en vennlig måte slik at dette blir et sted for hunden trives.

Problemer i hverdagen

1. Hunden spiser avføring
Det er delte meninger om hvorfor hunden gjør dette, som alt annet i hundeverdenen. Mange mener hunden spiser avføring fordi det inneholder næringsstoffer som den kanskje mangler, andre mener at det til og med smaker godt, eller det kan være en kombinasjon. Det virker som noen raser er mer "disponert" for det enn andre. Det er nok ikke spesielt skadelig, men ånden blir ikke spesielt god og hunden kan få mark. Det du kan gjøre for å unngå at hunden din spiser avføring er å passe på den ute og aldri la den få sjansen til å spise. Når hunden får lyst, lokker du den heller bort til deg og gir en godbit eller leker litt istedet.

2. Hunden ruller seg i illeluktende ting
Den vanligste forklaringen på at hunden ruller seg i avføring eller andre illeluktende ting, er at den gjør det for å kamuflere sin egen lukt. Om dette stemmer vites ikke i skrivende stund, men faktum er at mange hunder gjør dette og viser alle tegn til å nyte situasjonen. Like morsomt er det ikke for eieren som skal ha hunden i hus etterpå. Men farlig er det ikke. Hvis man ønsker å unngå slik rulling, må man følge med og stoppe hunden før den rekker å starte. Når skaden er gjort, gir man hunden et bad.

3 - Forsvar av mat, ben eller leker
Noen hunder begynner å forsvare mat, ben eller leker ved å knurre mot eieren eller andre som nærmer seg. Beskyttelse av mat ikke har noe med dominans og lederskap å gjøre. I en ulveflokk vil selv den mest underdanige beskytte maten sin om det så er lederen som utfordrer han/henne. Denne adferden har hundene arvet fra ulven, og noen raser i større grad enn andre. Men, knurring mot eieren eller andre når han har mat eller bein er ikke noe vi ønsker hos hundene våre og er et klart varsel om at hunden ikke stoler på eieren slik vi ønsker og forventer.

Målet er derfor å få hunden til å stole på eieren og resten av familien. Vi må hjelpe hunden til å forstå at vi ikke ønsker å true den eller maten dens. Hvis man forsøker å løse problemer som forsvar av mat ved å "ta" hunden (aggressjon fra eier), er sannsynligheten stor for at man før eller siden presser hunden til å gå til angrep. Istedet ønsker vi å tone ned hele saken og i størst mulig grad unngå at man kommer opp i disse situasjonene i det hele tatt. Problemet vil da sakte men sikkert gå over av seg selv.

Forsvar av matskål
Først og fremst har hunden krav på å få være i fred når den spiser. Det har ingen hensikt å ta bort maten eller klappe den mens den står med hodet oppi matskålen. Men man forventer allikevel at man skal kunne gjøre disse tingene innimellom.

For å venne hunden av med knurring ved matskålen er det flere ting du kan gjøre. Det viktigste er at du tenker på ditt kroppspråk rundt hunden. Vær så naturlig som mulig og vis tydelig at du ikke er ute etter å ta maten. Hold på med noe rundt han et stykke unna til å begynne med, unngå å se direkte på han og nynn eller prat vanlig for å hele tiden viser humøret ditt. Gjør så lite ut av saken som mulig. Hunden skal ikke få på følelsen av at du tester han. Du skal bare være der og det skal være greit. Hvis den begynner å knurre, så ser du opp i taket eller på annen måte lar den vite at du ikke er ute etter å utfordre den. Å si noe med en avvæpnende tone kan berolige den. Latter kan også hjelpe.

Etterhvert som hunden begynner å bli fortrolig med at du er tilstede, kan du gi den et kjapt klapp i forbifarten eller slenge en ekstra god matbit bort til han. Du kan også be den sitte og legge en godbit oppi matskålen, for så å si værsågod. Men ikke overdriv og gjør alt på en naturlig og ikke-utfordrende måte.

Forsvar av bein og leker
Her gjelder det samme som med matskålen. Ikke provoser hunden ved å gå bort til den på en demonstrativ måte, ta fra den leken eller benet, og på andre måter få den til å føle at den trenger å forsvare det den har. Når problemet er oppstått, kan du enten la være å gi den noe du vet den kommer til å forsvare i en periode, eller gjøre følgende:

La hunden være i fred mens den tygger. Hvis du er nødt til å ta fra den det den tygger på, kan du gå fra hunden og be den komme bort til deg (heller enn å gå mot hunden). Når den kommer kan den få en godbit eller en leke i bytte for det den hadde. Hvis hunden kan kommandoen "slipp", kan du si dette først, vente til den slipper, rose masse og gå bort for å gi en godbit eller leke i bytte. Hvis han virker tvilende til det du ber om, så må du uansett ikke ta opp kampen med han. Gå heller unna, finn båndet og ta han med på tur eller lignende. Gjør det du kan for å unngå å provosere fram en konfrontasjon.

4. Når hunden rir på mennesker
At hunder rir på mennesker kan raskt bli et problem hvis man ikke klarer å takle det riktig fra første stund. Ofte starter det eller forverrer det seg når hunden begynner å bli voksen, derfor har problemet en tendens til å bli sett på som at hunden hevder sin dominans. Dette er ikke nødvendigvis riktig. Det er ingen regel som sier at det å ri på mennesker er en dominant handling, det kan like gjerne være seksuelt, stress (glede, iver, etc) eller lek. Ofte ser man at hunder rir på eieren når den tas med på nye steder hvor hunden føler seg usikker eller utrygg. Andre hunder blir ivrige eller glade når gjester kommer på besøk og viser dette ved å ri på gjestene. Også andre situasjoner kan være utløsende, for eksempel gleden over at eieren gjør seg klar til å ta hunden med ut. Det er umulig å vite akkurat hva som foregår i hundens hjerne, så det sikreste er å ikke legge for mye i adferden og heller prøve å finne ut hva som skal til for å endre adferden til noe mer ønskelig.

Generelt er det uklokt å skjenne på hunden når den rir på deg eller andre. Det lærer hunden ingenting av, og hvis årsaken til adferden er stress (som følge av glede, redsel, usikkerhet osv) vil en skjennepreken gjøre vondt verre. Istedet bør man se nøyere på de situasjonene adferden inntreffer i, og se hva man kan gjøre for å minske hundens stressnivå. Dette er viktig hvis man tror hunden rir på mennesker som følge for stress. I tillegg kan det være nødvendig å lære inn en ny adferd og belønne for den, istedet for å korrigere den uønskete.

Hvordan man velger å la avlæringen foregå avhenger av situasjonen det skjer i og hvor lettpåvirkelig hunden er. På noen hunder holder det å snu seg bort fra hunden og ta kontakt så snart den har alle fire bena på bakken. På andre hunder, eller i andre situasjoner må det mer til. En fin løsning å be hunden gjøre noe som er uforenlig med å ri på mennesker, feks sitte, ligge, hente en leke, etc. Hvis hunden er meget stresset og er vanskelig å venne av med uvanen, kan det være nyttig å lære den en fast alternativ adferd, dvs noe som skal skje hver gang han prøver seg og belønne han for dette. Målet er da at hunden selv skal starte den alternative adferden i de situasjonene den ellers ville ri på noen.

5. Aggresjon mot andre hunder
(kommer)

6. Hunder som sloss
Her er noen råd for hvordan du som eier bør opptre dersom din hund angriper eller blir angrepet av en annen hund, eller dersom lek går over i så voldsom kamp at de må skilles:

Unngå å bli sint. Sint stemmebruk, brøling ol. hisser hundene opp mer. Kanskje hele situasjonen kunne vært unngått hvis du hadde vært rolig.

Hvis din hund blir angrepet, så stiller du deg imellom slik at hunden ikke kommer til din hund. Evt. kan du gjøre deg stor og truende for den angripende hunden. Hvis du ser at dette ikke hjelper, forsvarer du hunden din med feks å dytte bort den andre hunden med beinet (ikke for å skade, men for å vise at du ikke lar den andre hunden komme forbi).

Hvis din hund ser truende ut overfor en annen hund og du vet at han kommer til å følge deg hvis du går, snur du ryggen til og forlater hele situasjonen. Dette er typisk når to løse hunder møtes og trenger å avklare noen småting først. I slike situasjoner er det best å la hundene finne ut av det på egenhånd.

Hvis din hund angriper en annen hund, løper du bort og tar tak i det du måtte få tak i uansett! Med angrep mener jeg at du vet at hunden din kommer til å skade den andre. Hvis hunden din allerede har et godt tak i den andre hunden, er målet å få din hund løs uten å skade den andre hunden mer enn nødvendig. I slike situasjoner er det stor sannsynlighet for at du kan bli bitt, men det er ditt ansvar og bedre enn at en annens hund blir skadd.

Uansett hva som har skjedd, slåssing, angrep, truing osv.; ikke kjeft på eller straff hunden under eller etter hendelsen. Det eneste du oppnår da er å forsterke redselen/sinnet/aggressjonen til neste hund den møter.