Begreper og metoder

Ved innlæring av nye øvelser og avlæring av uønsket adferd finnes det flere metoder og prinsipper som kan brukes alene eller i kombinasjon. Hva hver enkelt av oss velger å bruke er en smaksak og ofte avhengig av hvilke bøker en har lest eller hvilke fremgangsmåter som ble brukt på dressurkurset ol. I begynnelsen av ens "hundeliv" tenker man som regel ikke så mye over hvilken metoder man bruker eller på om metodene er effektive. Man gjør ting fordi man tror det skal være slik, fordi andre sier at det er slik eller fordi man har lest om det.

Denne delen er skrevet for å gi en lett forståelig oversikt over metoder og begreper i forbindelse med læring. Forhåpentligvis vil dette være til hjelp når du skal finne gode måter å trene din hund på. De fleste av disse er velkjent i læringspsykologien og brukes også hyppig i hundeverdenen.

1. Motivasjon
En motivert hund utfører som regel en oppgave bedre enn en umotivert hund. En lite motivert hund utfører oppgaven på en motvillig måte. På samme måte lærer en motivert hund raskere enn en umotivert hund. Motivasjonen består i å ønske å utføre noe, enten det er å oppnå et gode (belønning) eller unngå et onde (straff, smerte, redsel). En hund kan også ha uønsket motivasjon, foreksempel jaging av katter, nasking fra bordet osv. I slike situasjoner ønsker vi å dempe den uønskede motivasjonen og øke motivasjonen for å gjøre det "riktige". Av og til er det også behov for å dempe en ønsket motivasjon fordi hunden blir for stresset. Et eksempel på dette er når hunden blir så fokusert på godbit at den ikke klarer å utføre oppgaven. Et annet eksempel er "pinnomane" hunder, som har så høy motivasjon for å hente pinner at det blir for mye av det gode.

2. Klassisk og operant betingning
Kort forklart er klassisk betingning når man lærer at en hendelse følger etter en annen hendelse (les Pavlov og hans eksperimenter med spyttrefleks hos hund). Et eksempel på dette er når hunden blir glad over at det ringer på døra. Den har lært at når det ringer på, følger det at noen kommer inn døra. Dermed gir lyden av dørklokka samme reaksjon som når noen kommer på besøk. Man benytter seg også av dette prinsippet når man bruker klikker/fløyte som erstatning for belønning i form av mat. Man lærer da hunden at hver gang man klikker/blåser i fløyten følger det mat, og når hunden har lært dette vil lyden gi samme effekt som mat.

Operant betingning er en annen type innlæringsprinsipp, nemlig at en respons (utføre en kommando) fra hunden vil gi en konsekvens (belønning/straff). Et enkelt eksempel på det er når du lærer hunden å sitte - når hunden har lært at å utføre kommandoen "sitt" vil dette føre til godbit eller ros - en operant læring har skjedd. For at denne læringen skal skje, brukes forskjellige typer forsterkere; positiv og negativ forsterkning, og positiv og negativ straff. Disse blir forklart i eget avsnitt. Det er denne formen for læring som gjør at du kan lære hunden din å utføre kommandoer eller å slutte med uønskede handlinger.

Kort oversikt:
Positiv - noe tilføres
Negativ - noe fjernes
Forsterkning - øker sannsynligheten for at en handling gjentas
Straff - minsker sannsynligheten for at en handling gjentas

3. Positiv og negativ forsterkning
Som nevnt, skal en forsterkning øke sannsynligheten for gjentagelse av en adferd. Dette gjelder for både positiv og negativ forsterkning, men de to fungerer på forskjellig måte.

Positiv forsterkning er noe som tilføres som skal øke sannsynligheten for gjentagelse av en adferd. Dette er det vi vanligvis kaller belønning. Når hunden utfører en vellykket handling, gis den en positiv forsterkning, altså en belønning, for at den skal ønske å gjenta handlingen. Målet med positiv forsterkning er å få hunden til å se sammenhengen mellom hundens respons (handling) og belønningen som kommer som en konsekvens av handlingen. De vanligste positive forsterkerne er mat, rosende stemme, lek og klikk/fløyte. Og det viktigste i forbindelse med positiv forsterkning er at belønningen er noe som hunden virkelig liker og at den kommer i rett tid, dvs akkurat idet hunden gjør riktig handling. Da klarer hunden å se sammenhengen mellom handling og belønning, og det frister å gjenta handlingen.

Negativ forsterkning er noe som tas bort for å øke sannsynligheten for at en handling gjentas. Et ubehag påføres hunden så lenge den ikke utfører ønsket handling og det tas bort/opphører når hunden utfører den ønskede handlingen. Forsterkningen eller "Belønningen" er at et ubehag forsvinner. Dette kalles også for avoidance training. Et typisk eksempel på negativ forsterkning fra læringspsykologien er - En hund står i et bur med to avlukker adskilt av en lav vegg, en lampe blinker noen sekunder før strøm settes og hunden får støt så lenge den står i det ene avlukket. Så fort den hopper over veggen opphører støtet. Ved gjentatte forsøk lærer hunden å forbinde den blinkende lampen med kommende støt og hopper over veggen for å unngå støt. En betinget læring har skjedd. Som med positiv forsterkning er tid og effekt viktig; men her må forsterkningen avsluttes samme sekund som hunden slutter med uønsket handling og effekten (ubehaget) må være akkurat passe.

4. Positiv og negativ straff
Felles for begge straffe-prinsippene, er at de skal minske sannsynligheten for at en handling gjentas. Som med forsterknings-begrepene, fungerer positiv og negativ straff på forskjellig måte.

Positiv straff er noe som tilføres for å minke sannsynligheten for at en handling gjentas. Et ubehag påføres hunden idet den utfører en uønsket handling, enten handlingen var at hunden ikke gjorde som du kommanderte, eller at den gjør noe du ikke ønsker. Straffen skal stoppe uønskete handlinger og hindre at de skjer igjen. Straffen retter med andre ord ikke opp i det som har skjedd, men skal lære hunden å gjøre annerledes neste gang. Straff i denne sammenheng er alltid noe ubehagelig, feks verbal straff ("NEI!") eller fysisk straff. For at hunden skal forstå hva den senere vil unngå (straffen), må straffen komme akkurat idet handlingen utføres. Det er også viktig at straffen følges av en alternativ kommando med påfølgende belønning for at hunden skal vite hva den skulle ha gjort i utgangspunktet.

Negativ straff har med å fjerne et gode for å minke sannsynligheten for at en handling gjentas. Her påføres ikke noe ubehag, dvs ubehaget ligger i at noe hunden ser på som et gode, fjernes. Et eksempel på negativ straff kan feks være at en valp blir vill under lek eller kos, og begynner å bite i hendene til eieren. Eieren snur ryggen til og avslutter kosestunden. Etterhvert vil valpen koble det at den lekebiter (uønsket handling) med at eieren avslutter kosestunden (et gode fjernes). Et annet et eksempel er når hunden skal lære å ikke dra i båndet. Hvis eieren stopper hver gang hunden trekker, vil hunden etterhvert koble at det at den trekker i båndet (uønsket handling) resulterer i at den ikke kommer videre (et gode fjernes).

Dersom man velger å bruke positiv eller negativ straff, er det en forutsetning at man bruker det konsekvent hver eneste gang hunden utfører den uønskete handlingen. Dette er en av de tingene som gjør straff så vanskelig å få til å fungere tilfredsstillende. Hvis feks hunden stadig vekk tygger på inventar, hjelper det ikke å straffe bare når man tar hunden på fersken. Det eneste hunden lærer av dette, er at det er ubehagelig å tygge på inventar når eieren er tilstede og fritt fram når eieren er ute av syne.

5. Om valg av positiv/negativ forsterkning, eller positiv/negativ straff
Av de fire forsterknings- og straffetypene, mener forskere at postiv forsterkning er den mest effektive ved innlæring; hunden lærer raskt og husker det den har lært lenger fordi motivasjonen øker. Positiv forsterkning gir også hund og eier et trygt forhold. Ved positiv forsterkning øker hundens motivasjon for å utføre en oppgave om igjen, mens straff reduserer sjansen for at en uønsket handling gjentas, uten at hunden lærer hva som er riktig handling. Negativ forsterkning øker også sjansen for at hunden gjentar en handling, men har ulempen at den ikke øker den positive motivasjonen, kun motivasjonen for å slippe unna noe negativt.

Positiv forsterkning kan i tillegg brukes til alle former for læring, også avlæring av uønsket adferd. Fordelen her er at postiv forsterkning kan brukes mens hunden utfører uønsket handling (dvs hunden avledes i det den gjør galt og gis positiv forsterkning), mens straff må starte idet hunden er på vei til å starte handlingen (den må tas på fersken). Man bør være klar over at negativ forsterkning og positiv straff må brukes med forsiktighet. Brukes disse på feil måte kan bieffekter være redsel/aggressivitet overfor person som utfører straff eller negativ forsterkning, redsel for omgivelser eller ting i omgivelsene det skjer i, eller for situasjonen det skjer i.

Dessverre finnes det endel misforståelser rundt bruk av straff og forståelsen hunden har av straff. Den vanligste er at eieren tror at hunden forstår forskjell på rett og galt fordi den tydelig viser redsel når den har gjort en uønsket handling. Dette er feil! Vi har ingen som helst forutsetning for å tro at hunder har samvittighet slik som vi mennesker. Det eneste vi kan vite sikkert er det vi kan observere; hundens reaksjon. Hunden vet av erfaring eller ved å lese kroppspråket til eieren, at nå kommer det til å skje noe ubehagelig. Dette vil ikke si at hunden forstår at den har gjort noe ulovlig, bare at handlingen (ofte) resulterer i ubehag og at det er du som påfører den ubehaget.

En annen vanlig misforståelse er at mange tror at hunden må straffes når den gjør noe uønsket. Det er slik vi er oppdratt, og det er slik vi oppdrar våre barn og våre dyr. Mange tyr automatisk til straff når hunden gjør noe de ikke liker, og for mange betyr dette at hunden opplever mye mer straff enn belønning. Hvordan påvirker dette hunden, og hva gjør det med forholdet mellom hund og eier? Når man tenker på at hunden i utgangspunktet ikke har forutsetning for å vite hvordan den skal oppføre seg i menneskeverdenen, er det trist at vi hundeeiere ikke legger mer vekt på å legge forholdene til rette for at hunden i utgangspunktet skal klare å opptre slik vi ønsker og dermed lære ved hjelp av belønning når den gjør som vi ønsker.

Vil du ha en hund som oppfører seg som du ønsker fordi den har lyst, eller en hund som oppfører seg som du ønsker fordi den er redd for deg og dine reaksjoner? Tenk på dette når du skal oppdra din hund.

6. (Blir lagt til senere)

7. Klikkertrening
Klikkertrening er belønningsbasert og bruker positiv forsterkning som et middel for å få hunden til å gjenta en adferd. Det er også mye mer, nærmest en hel filosofi som baseres på at hunden skal ta initiativ. En forutsetning for hunden skal tørre å ta initiativ, er at den ikke blir straffet når den forsøker noe nytt, men belønnet for ønsket adferd og ignorert eller avledet for uønsket adferd.

Innlæring skjer på flere måter;
A) Shaping:
En slags "tampen brenner" hvor hunden selv prøver seg frem uten hjelp fra eieren for å se hva som gir klikk og godbit. Innlæringen foregår stegvis, dvs at man ser på en øvelse som en rekke del-øvelser og belønner hunden for små steg i riktig retning. Etterhvert som hunden lærer en del-øvelse, må hunden prøve seg frem for å finne ut hva som er neste del-øvelse. Det er viktig for hundens trygghet og motivasjon at man deler opp øvelsen på en slik måte at hunden lykkes ofte. Ca. 80% av forsøkene skal gi klikk, og det er eierens oppgave å tilpasse vanskelighetsgraden slik at hunden kan lykkes.

B) Klikking av tilfeldig atferd:
Betyr rett og slett at man klikker når hunden gjør noe en ønsker at den skal gjenta, i samme situasjon eller på signal (kommando). Hvis hunden tilfeldigvis setter seg mens den venter på maten og dette er noe man ønsker, kan man klikke og gi godbit for dette. Hvis man i tillegg ønsker at hunden skal lære det verbale signalet "sitt", legger man til dette signalet når hunden har lært å sette seg hver gang mens den venter på maten.

C) Target stick:
Er en pinne som hunden først læres til å følge etter med snuta. Når dette er innlært, kan man lede hunden ved å føre pinnen i den retningen man ønsker at hunden skal bevege seg og klikke for dette.

Selve klikkeren er ikke noe mer enn et verktøy. Dens eneste oppgave er å fortelle hunden at det kommer noe godt, som regel mat. Når hunden skal vennes til klikkeren må godbit (noe som hunden er veldig glad i) gis hver gang du har klikket uten at hunden trenger å gjøre noe. Dette gjør man kun for at hunden skal assosiere klikkelyden med noe godt. Deretter utvider man til at hunden må ta kontakt før man klikker og gir godbit. Etterhvert bruker man klikkeren til å forsterke (belønne) ønsket adferd som instrument i trening.

Når man lærer inn nye momenter forsterkes hunden hver gang den gjør det som ønskes, og når momentet er innlært opprettholdes effekten ved gradvis å minske antall ganger man forsterker. For at hunden skal beholde motivasjonen for en oppgave er det viktig at man fortsetter å forsterke innimellom.

Fordelene med bruk av klikkertrening er:

De eneste tenkelige ulempene ved klikkertrening er at det er nok en dings å ha med i lommen, samt at det krever litt trening å bruke. Men klikkeren kan man feste i tråd rundt halsen, og bruk av stemme og godbit som forsterkning krever også trening for å gjøre det riktig.

Under Aktuell litteratur finnes flere bøker og lenker som er nyttige dersom man vil vite mer.

8. Shaping
Shaping eller successiv approximation (gradvis tilnærming) er en metode der man jobber mot et endelig mål, hvor hunden belønnes hver gang den kommer nærmere målet. Metoden er mye brukt i forbindelse med innlæring av tricks og kunster, og bygger på klassisk og operant læring, og motivasjon som er beskrevet i egne avsnitt. Klikker er ofte brukt som forsterker, mens straff som regel ikke anbefales. Et eksempel på innlæring kan være når man vil lære hunden å slå av eller på en bryter. Først belønnes den for å nærme seg området med bryteren. Deretter må hunden nærmere og nærmere før den oppnår belønning, man krever altså mer og mer, og til slutt når den endelig kommer nær bryteren er målet nådd.

Men shaping egner seg også til avlæring av uønsket adferd som redsel og aggressivitet. Et eksempel på dette er når hunden viser aggressivitet overfor møtende hunder. Som over starter man å trene på avstand og idet hunden oppdager hunden, men før den rekker å reagere gis den et klikk etterfulgt av godbit. Man trener på samme avstand inntil hunden er avslappet i forhold til den andre hunden, først da kan man minske avstanden og trene på samme måte til hunden ikke bryr seg om den andre hunden. Målet er nådd når dere kan møte en annen hund nær uten at hunden bryr seg. Forsterkeren virker her på to måter; mat (eller klikker som forbindes med mat) demper stresset og hunden lærer i tillegg å assosiere den møtende hunden med noe positivt (belønning).

9. Hjelpemidler til avlæring av uønsket adferd
Innretninger som pigghalsbånd, antitrekkseler, strømhalsbånd, sitronhalsbånd ol. er hyppige diskusjonstema på de fleste diskusjonsfora om hund og trening. Felles for alle er at de gir hunden fysisk ubehag for å stoppe den en eller annen uønsket handling.

Beskrivelse av noen innretninger

Bruk av slike innretninger kan få flere uønskede konsekvenser. Istedet for at hunden lærer at handlingen gir smerte og ubehag, lærer den å bli redd eller sint på det den hadde oppmerksomheten rettet mot. Resultatet kan bli en hund som er redd mennesker, hunder, andre dyr eller visse områder. Et eksempel på dette kan være at hunden går i ledebånd med pigghalsbånd eller antitrekksele når den møter en annen hund. Når hunden trekker mot den møtende hunden, opplever den smerte. Det er stor sannsynlighet for at hunden assosierer smerten med den møtende hunden og blir redd eller aggressiv mot andre hunder i fremtiden. Det samme kan skje med bruk av strøm- eller sprutende halsbånd. Derfor bør man tenke seg godt om før man tar i bruk slike metoder.

Et unntak i denne sammenheng er bruk av strøm for å få hunder "sauerene". Målet er da å gjøre hunden redd for sau, og på den måte hindre at den jager sau senere. (Dette brukes også mot jaging av annet bufe og klovvilt). Strøm i forbindelse med sauedressur kan også slå feil og føre til at hunden blir aggressiv mot sauen istedet for redd. Men det er visstnok sjelden.

Meningene om innretningene beskrevet over varierer; de spenner fra at det er akseptabelt å bruke slike metoder i mange situasjoner, til at det akseptabelt i visse tilfeller (feks strømhalsbånd kun i forbindelse med sauedressur, eller anti-trekksele når man har prøvd alle andre metoder), til at enhver form for fysisk straff er uakseptabelt og tortur for hunden. Flertallet ligger midt i mellom disse ytterpunktene. De aller fleste er enige om at man, hvis man skal ta i bruk midler som disse, må sette seg inn i hvordan de skal brukes, samt at dressur med strøm bare bør utføres av autoriserte personer. De fleste er enige i at det å ha hund handler om å jobbe på lag med hunden, og for en del betyr det at tvang og straff overhode ikke skal ha en plass i et moderne hundehold.

10. Aktuell litteratur

* Din hund av Sven Järverud
Om alt som man bør tenke på fra man anskaffer seg valp til hunden er voksen.
* Din hund fortsätter av Sven Järverud
Med tanke på trening til konkurranse, benytter positiv forsterkning og straff.
* Min beste venn av Marie Hansson
Koselig bok om alt fra valg av valp til voksne hunder, med vekt på aktivisering. Positiv forsterkning og straff som virkemidler.
* Hund og delfin av Karen Pryor
Introduksjon i klikkertrening, trening med positiv forsterkning.
* Shaping av Anders Hallgren
Introduksjon i shaping med innføring i begreper som motivasjon, operant og klassisk betingning og stress.
* Positiv forsterkning av Karen Pryor
Kunsten å trene og lære kun ved hjelp av positiv forsterkning. Tar også for seg shaping og avlæring av uønsket adferd vha positiv forsterkning.
* The Culture Clash (norsk utg: Kulturkollisjonen) av Jean Donaldson
Boken tar for seg hunden på hundens egne premisser og avliver blant annet myten om Lassie-hunden. Også denne boken sverger til positiv forsterkning.

Bruk av langline i hundetrening.

Basert på, men ikke identisk med, metode beskrevet i boken "Från valp till vuxen hund" av Åsa Ahlbom.

Å ha hunden løs
Alle hunder har behov for litt frihet fra ledebåndet. Med denne friheten følger et stort ansvar for oss eiere. Det er vårt ansvar å sørge for at hunden ikke løper bort til menneskene og dyrene vi møter på tur, jager vilt og andre dyr, eller løper ut i trafikken eller andre steder hvor hunden er i fare. Kort sagt; vi må sørge for at hunden er trygg for omgivelsene og at omgivelsene er trygge for hunden; vi må ha hunden under kontroll også når den er løs. Denne kontrollen kommer ikke av seg selv, men av riktig innlæring og erfaring. Langline kan være et nyttig hjelpemiddel til dette formålet.

Generelt om bruk av langline

Linen
Du trenger en lang, tynn nylonline på mellom 10-40 meter. Linen skal være av lett materiale slik at hunden ikke merker noe særlig til den, og ha glatt overflate slik at kvister og bøss ikke setter seg fast. Den bør også være lett å kveile sammen. Ca. 2-4 mm. er passe tykkelse. Lengden på linen er avhenging av hvor langt unna deg hunden skal kunne bevege seg. Finn ut omtrent hvor langt unna hunden skal få gå og legg til noen meter på denne lengden. En valp trenger trenger kortere line enn en voksen hund.

Flaggliner, båtliner mm egner seg godt til bruk som langline. Disse fåes kjøpt i jernvarehandler, sportsbutikker og andre forretninger. Sporliner egner seg ikke noe særlig da de er for tykke og tunge, og dessuten er de for korte.

Sele eller halsbånd
Vi sverger til sele i alle situasjoner, fordi det er mer behagelig for hunden. Hvorvidt man velger å bruker sele eller halsbånd, er avhengig av hva man foretrekker. Problemet med halsbånd kan være at hunden løper avgårde i full galopp og får et rykk i det den stoppes av linen. For slike hunder er det ekstra viktig å bruke sele for å unngå nakkeskader, samt gjøre stoppet så mykt som mulig ved å "gi litt ekstra arm" idet linen strammes. Dette kommer vi tilbake til i beskrivelsen av metoden.

Hansker eller vanter
Innimellom er man nødt til å ta opp linen idet hunden løper avgårde i stort fart. Det er derfor lurt å bruke hansker eller vanter for å beskytte hendene mot brannskader forårsaket av friksjoner som oppstår når linen dras raskt i håndflaten.

Godbiter og/eller leker
Brukes som belønning når hunden er flink. Klikker er også fint dersom du er kjent med bruk av disse.

Hvordan virker langlinen
Langlinen har to hovedmål - å være en forsikring når man har hunden løs slik at hunden ikke kommer opp i situasjoner hvor den skader seg selv, eller skader eller skremmer andre; og på sikt lære hunden å holde seg innen en viss rekkevidde, samt de kommandoer hunden trenger for at du skal kunne ha den løs samtidig som du har full kontroll.

Hvem kan bruke langline
Alle som ikke har nok kontroll over hunden når den slippes løs, enten det gjelder valper, voksne hunder eller hunder man ikke kan stole på for eksempel når det gjelder jaging av vilt. Langline er ypperlig som et alternativ til vanlig kobbel i periodene når det er båndtvang, på steder nær trafikkert vei, og i andre situasjoner hvor du ikke tør ta sjansen på å ha hunden løs..

Når starter treningen
Når som helst, men dersom du har en ung valp som begynner å bli litt mer selvstendig, dvs ca 4 måneder eller tidligere, bør du starte nå og ikke vente til den lærer at det går an å stikke av. Hvis du har en unghund eller voksen hund er det ingenting i veien for å starte nå, men det kan ta noe lengre tid før treningen "sitter ordentlig".

Hvor lenge skal jeg bruke langlinen
Det er umulig å si noe eksakt tidspunkt for når du kan kutte ut langlinen. Når du føler deg helt trygg på at hunden din lystrer en kommando uten at du føler behov for den ekstra forsikringen som linen gir, kan du vurdere om det er på tide å slutte å bruke linen.

Når skal man bruke langlinen
Så lenge man holder på med langlinetreningen, skal linen alltid sitte på når hunden er "løs" utendørs. Dette er viktig for å sørge for at hunden lærer å alltid utføre en kommando uansett. Hunden skal lære at det ikke er noen forskjell om linen er på eller av. Det eneste unntaket her er når hunden leker med andre hunder eller dere går i tett buskas hvor hunden setter seg fast i linen. Da skal linen tas av.

Linen før og etter bruk
Før du fester linen på hunden, legger du linen i en rett linje på bakken og fjern eventuelle knuter. På denne måten unngår du knuter som gjør at linen setter seg fast når hunden er i fart. Linen er nå klar til å festes i halsbåndet eller selen til hunden. Etter bruk kveiles linen sammen slik at den ikke tover seg til neste gang. Innimellom bør linen vaskes.

Flere liner
Som tidligere nevnt avpasses lengden etter ditt behov. Mellom 10-40 meter line skulle holde, avhengig av hvor langt unna hunden skal kunne gå. Husk også at jo lengre linen er, desto tyngre blir den. Det kan også være aktuelt med liner av forskjellige lengder i forskjellige situasjoner. I en liten park i byen eller på en strand med mennesker ønsker man ikke at hunden skal ha like fritt spillerom som på en øde skogsvei eller åpen slette.

Beskrivelse av metoden:
Oversikt over stadiene i treningen:
Langlinetreningen deles inn i tre stadier; det første hvor hunden skal lære hva kommandoene betyr, det andre hvor hunden skal gjøres sikker på alt som skjer i alle mulige situasjoner, og det tredje hvor hunden er så trygg at du kan begynne å trappe ned på bruken av langlinen.

Det første stadiet går ut på å lære hunden betydningen av kommandoene på avstand. I denne perioden er du sannsynligvis mer avhengig av linen til å styre hunden, men målet er å ta opp eller tråkke på linen så lite som mulig.

I det andre stadiet har hunden lært hva kommandoene betyr, og det er nå hunden skal lære at en kommando skal utføres uansett, hvor langt unna den kan gå og hvordan den skal oppføre seg når den ser mennesker, hunder eller dyr. I dette stadiet er det viktig å ta hunden med i forskjellige miljøer og utsette den gradvis for flere forstyrrelser. Linen skal nå brukes i mindre grad enn før.

I det tredje og siste stadiet kan du begynne å trappe ned på bruken av langlinen. Nå skal hunden være helt trygg på alle kommandoene og på hvor langt unna den kan gå. Hunden skal også vite akkurat hva den skal gjøre når den ser hunder, mennesker eller andre dyr. Dette gjelder alle mulige situasjoner.

Du har ikke hatt behov for å tråkke på eller ta opp linen for å stoppe hunden de siste ukene. Nå skal du gradvis gjøre linen kortere samtidig som hunden har den samme friheten. Dette vil si at du ikke lenger har linen som forsikring hvis noe skulle oppstå. I potensielt farlige situasjoner, som feks i traffikerte områder, kan du forsette å bruke linen som i stadium 2. Det samme gjelder om du merker at hunden ikke har lært kommandoene så godt som du trodde. Da starter du på igjen med line som i stadium 2.

Det er viktig å ikke trene på for mye samtidig. Hold deg til noen få kommandoer samtidig og velg turområde som passer til treningen slik at forstyrrelsesmomenter passer til hundens nivå. Tren noen få minutter av gangen og la hunden få ha en lang pause med frihet og snusing innimellom øktene. Samtidig trener du på kommandoene dersom situasjoner oppstår.

NB! Ikke på noe tidspunkt skal linen brukes som straff. Du skal aldri rykke i linen, kun bremse hunden forsiktig ved behov. Treningen skal være morsom, og foregå mest mulig som om linen ikke er der i det hele tatt. Linen er der kun som forsikring i tilfelle hunden prøver å stikke av eller gjøre noe du ikke ønsker at den skal gjøre. Unngå også at hunden ser at du tar opp linen.

Slik bruker du linen - steg for steg

Utgangspunktet er at du har hunden i kobbel og nærmer dere det stedet der du ønsker å ha hunden løs med langline.

Legg ut linen
Be hunden sitte mens du gjør istand linen ved å legge den utover på bakken. Innimellom går du noen skritt framover sammen med hunden slik at du får lagt linen i en nesten rett linje.

Fest linen
Hunden sitter rolig ved siden av deg mens linen festes til selen eller halsbåndet, enten vha en knute eller en karabinkrok. Behold kobbelet på foreløpig. Gå noen skritt videre med både langline og kobbelet. Langlinen skal slepes langs bakken bak dere.

Slipp løs hunden
Be først hunden sitte, ta rolig av kobbelet, og si "Fri" eller en annen kommando som forteller hunden at den er løs. Langlinen skal være innen din rekkevidde.

Ha alltid langlinen innen rekkevide med god margin

For at du til enhver tid skal kunne bremse hunden er det viktig at langlinen er ved siden av deg og at du har nok line til å rekke å tråkke på eller ta opp linen dersom hunden setter i å løpe. Ikke la hunden se at du tar opp linen.

Frihet, lek og kommandoer
Nå kan du veksle mellom å la hunden få gå fri, å leke og å trene på kommandoene. Treningen skal være lystbetont og morsom for dere begge. Gi godbiter eller kast en ball som belønning når hunden utfører kommandoer eller oppfører seg som du ønsker i forbindelse med møte av hund eller mennesker.

Når friheten er over og kobbelet skal tas på

Kall hunden inn til deg og be den sitte. Sett så på kobbelet og gå noen skritt videre. Be hunden sitte mens du tar av langlinen og beynner å kveile sammen linen.

Lær først inn de viktigste kommandoene:
Før du begynner å trene kommandoer på avstand bør hunden kunne utføre følgende kommandoer i nærheten av deg:

Kom
Hunden kommer når du roper. Bruk denne kommandoen hver gang hunden kommer løpende mot deg, når hunden skal få mat, og i andre situasjoner du vet at hunden vil komme løpende. Ved å utnytte situasjoner hvor du er sikker på at hunden kommer allikevel, legger du et godt grunnlag for en trygg innkalling.

Være her
Hunden skal være rolig, holde seg i nærheten av deg og følge med på deg. Her kan du benytte deg av situasjoner hvor hunden allerede er oppmerksom på deg ved å gi kommandoen, og deretter belønne med ros og godbit. Etterhvert kan du vente lenger og lenger med å gi belønning, men aldri så lenge at hunden har rukket å finne på noe annet å følge med på.

Stopp
Denne kommandoen er like viktig som "Kom". Hunden skal stoppe det den gjør momentant og se på deg. "Stopp" er ikke et straffe- eller forbudsord slik som "Fy" og "Nei" som regel er, det betyr kun at hunden skal stoppe og se på deg. Lær inn kommandoen ved å lage en lyd som får hunden til å se på deg, feks klikke med tunga, si navnet, eller lign., etterfulgt av "Stopp". Belønn med ros og godbit. Gjenta dette flere ganger og etterhvert i forskjellige situasjoner og på gradvis større avstand. På tur i bånd kan du også bruke ordet "Stopp" samtidig som du stopper.

Denne kommandoen skal bety det samme i mange forskjellige situasjoner og handlinger, uansett hva hunden holder på med skal "Stopp" bety "stopp nå og se på meg". Det er derfor ekstra viktig å trene på denne kommandoen i alle mulige situasjoner for at hunden skal lære at kommandoen betyr "stopp nå og se på meg" enten den spiser eller går framover. Husk å belønne hver eneste gang i innlæringsfasen, og ofte senere. Etterhvert som hunden har lært hva stopp betyr, kan du begynne å "stille krav" ved å belønne de kjappere stoppene. (Hunden skal da ha belønning i ca 8 av 10 tilfeller)

Fram, høyre og venstre
Å gå i en spesiell retning læres enklest inn ved å bruke armen som retningsveileder og gå i samme retning selv samtidig som du sier kommandoen "Fram", "Høyre" eller "Venstre". Du kan gjerne trene på dette inne, men det er lettest å trene med hunden løs (liten valp) eller i bånd utendørs hvor dere har litt plass. Disse retningskommandoene kommer godt med når dere skal passere noe hunden fatter interesse for, men ikke skal gå bort til.

Sitt og ligg
Dette er som regel de to kommandoene valpen lærer når den er kommet i hus. Vi antar derfor at hunden din kan disse to kommandoene. Før du begynner langlinetreningen kan du jobbe litt ekstra med å lære hunden å sitte og ligge på avstand. Start med hunden rett ved deg og øk avstanden gradvis. Dette kan du trene på inne med lite forstyrrelser i begynnelsen, deretter ute med lite forstyrrelser, og så gradvis øke forstyrrelsene og avstanden ute. Ikke øk begge deler samtidig, og varier mellom korte og lengre avstander underveis i treningen.

Legg merke til at du gjerne kan starte langlinetreningen før kommandoene over er lært, men du bør ikke begynne å trene på kommandoene i langline før hunden har en ide om hva de betyr.

Litt informasjon før du starter
Etterhvert som du lærer inn kommandoene som er beskrevet over, og gjerne flere hvis du ønsker det, kan du begynne å bruke de i langlinetreningen. Du fortsetter som vanlig, bruker kroppspråk og stemme som motivasjon, og godbit/lek og ros som belønning for bra utførte øvelser.

I langlinetrening er målet å få hunden til å oppføre seg slik du ønsker at den skal oppføre seg løs senere. Dette krever at dere har god kontakt, at hunden liker å gjøre ting sammen med deg og at du er i stand til å aktivisere hunden underveis. Ikke vent til hunden gjør noe uønsket. Ta initiativ og finn på en alternativ handling før eventuelle situasjonen oppstår. Istedet for å tenke på hva hunden ikke skal gjøre, tenker du på hva hunden skal gjøre. Tenk positivt og konstruktivt.

Ikke gjør deg avhengig av å kontrollere hunden ved hjelp av linen. Tråkk på eller ta opp linen minst mulig. Linen er der kun som sikkerhet og bør kun brukes når det er eneste måten å kontrollere hunden på. Det er din entusiasme og dine belønninger som skal påvirke hunden til å gjøre det du ber den om, ikke linen. Og for å gjenta meg selv; ikke rykk i linen, du skal ikke straffe hunden eller gjøre hunden så redd for linen at den adlyder. Dette er viktig for at du ikke skal gjøre deg avhengig av linen for å få hunden til å lystre.

Praktisk bruk av kommandoene
Her følger noen eksempler på situasjoner som kan oppstå, og mulige løsninger:

Dere møter mennesker med eller uten hund
Hvis et menneske med eller uten hund kommer gående mot dere bruker du kroppspråk og/eller stemme for å vise hunden hva den skal gjøre. Hva du ønsker at hunden skal gjøre avgjøres av hvor stor interesse hunden din har for andre og hvilken handling som passer best i forhold til interessen. Av og til er det best å skifte retning og gå litt unna for å passere, da kan du bruke kommandoene "høyre" eller "venstre" samtidig som du viser med armen hvilken retningen hunden skal gå, og selv gå i samme retning. Hvis du vet at hunden din er vanskelig å kontrollere når den ser andre hunder eller mennesker, kan du kalle den inn og bruke "være her" kommandoen for at hunden skal holde seg i nærheten med oppmersomheten rettet mot deg. (Med oppmerksomhet mener vi her at hunden skal vite hvor du er og bevege seg i samme retning/tempo. Hunden trenger ikke å ha blikket festet på deg.) Du kan også be hunden sitte ved siden av deg mens mennesket eller hunden passerer.

Krysse veier ol.
Når dere skal krysse veier eller gjøre andre ting hvor du ønsker at hunden skal vente på deg til du kommer bort, be hunden om å stoppe, bremse forsiktig i linen samtidig dersom hunden nøler, og deretter be hunden sitte. Gi masse belønning når du kommer fram.

For stor fart eller avstand
Hvis hunden løper for raskt eller generelt har for stor avstand, kan du bremse hunden forsiktig ved å tråkke på eller ta opp linen, og si "Rolig" med rolig stemme. Slipp så linen når hunden igjen er innen rekkevidde. Etterhvert skal det holde å si "Rolig" uten å bremse med linen.

Hunden prøver å løpe etter noe eller noen
Når hunden ser noe eller noen som den har lyst til å jage, kan du gjøre flere ting, avhengig av situasjonen. Hvis du rekker å reagere før hunden starter jakten, holder det at du avleder hunden med å invitere til lek for å vise at det er hos deg det morsomme skjer. Du kan også bruke "stopp", etterfulgt av "kom" og deretter bruke masse lekende kroppspråk og stemme for å overbevise hunden om at du er morsommere enn jaktobjektet! Hvis du ikke rekker å reagere før hunden er igang med jakten, kan du bruke "rolig" eller "stopp" og bremse hunden forsiktig med linen, deretter gjør du det samme som over. Bruk fantasi for å gjøre deg interessant overfor hunden og ikke tenk på at andre ser deg!

Tren også når det ikke skjer noe
For at dere skal holde alle kommandoene ved like, er det lurt å trene på de forskjellige kommandoene også når det ikke skjer noe. Spesielt er dette fint fordi hunden er lettere å få kontakt med når det er få forstyrrelser i nærheten. En annen årsak til at kommandoene bør gjennomgås "uten" grunn, er at hundene raskt oppfatter om noen kommandoer bare gis i en viss sammenheng. Hvis du feks bare sier "Stopp" når dere ser en annen hund, oppfatter hunden dette og du kan risikere at hunden bare stopper når den ser en annen hund.

Du har nå det som skal til for at du og hunden din skal få koselige og fruktbare treningsøkter. Med sunn fornuft og masse trening skulle det ikke ta altfor lang tid før du kan legge bort langlinen og hunden kan nyte turen i frihet.

Lykke til!

Sykling.

En generell regel er å aldri starte før hunden er ett år. Mange mener at det er litt størrelsesbetinget når man skal starte med sykling. Aldri før et år, men større raser bør vente lenger. Dette fordi disse utvikler seg senere, slik at beinsubstansen ikke er ferdig utviklet så tidlig på disse, som på "de mindre".

En grei regel er at hunden ikke skal starte med "tyngre" aktiviteter (som sykling, hopping på agility, skiturer der hunden trekker, kløvbæring, m.m...) før den er røntget for HD.

Hvordan
Når du begynner syklingen er sykkelsele en nødvendighet og Springer et godt hjelpemiddel for deg og for hunden. Springer er en bøyle med fjæring som festes til sykkelen. Hundeselen festes til springeren ved hjelp av en snor med karabinkrok. Snora bør være så kort som mulig slik at hunden ikke får trekke for langt framover når den løper.

 

Fordelene med Springer er flere:

Avpass treningen etter hunden
Start helst på mykt underlag med korte og rolige turer og øk tempo og lengde etterhvert. En grei regel er holde tempoet på et slikt nivå at hunden kan trave. Det er også viktig at farten varieres slik at hunden får trent i alle gangarter, dette gir allsidig trening av flere muskelgrupper og virker motiverende på hunden. Det kan være lurt å trene galopp i oppoverbakker slik at hunden ikke får belasningsskader. Pass på farten, spesielt i nedoverbakker og husk at potene slites sterkt på asfalt. Luft gjerne hunden på forhånd slik at du ikke opplever at den brått setter seg ned. Det kan være lurt med et ekstra sikringsbånd som festes til selen og som du holder mellom hendene og sykkelstyret. For å unngå rykk bør sikringsbåndet være av "strikkbånd"-typen.

Kløv.

En kløv er en slags ryggsekk til hunden, og går under fysisk trening. Før du starter med kløvtreningen er det viktig å finne rett kløv til hunden. Rett kløv skal passe godt til hunden slik at man unngår slitasje- og belastningsskader.

Hunden bør være helt utvokst og frisk før den får bære kløv med belastning, det vil for de fleste raser si to-årsalderen. Man kan gjerne starte å trene hunden med tom kløv før dette, og når man begynner å belaste er det viktig å starte med liten belastning og gradvis øke den etter som hunden blir sterkere.

Alle hunderaser på 15-20 kg eller mer kan brukes til og kløv. Med riktig trening vil alle hunder like å jobbe hvis man bare tar hensyn til hundens vekt, styrke og kondisjon. På lengre turer bør en trent voksen hund kunne bære mellom 1/4 og 1/3 av kroppsvekten. Det er viktig at kløven sitter godt og at sekkene er pakket riktig med jevn fordeling av vekt og uten gnagende gjenstander inn mot hundekroppen.

Husk å hjelpe hunden når den går i bratt terreng, og hold eller sett på bånd på kløven i nedoverbakker. Hunden bør ikke gå løs med kløven påsatt når du ikke ser den.

I en hundeutstyrsforretning med god fagkunnskap vil kjøperen bli orientert om hvordan kløven skal tilpasses og pakkes. Ellers finner du informasjon om hunder og kløv på internett.

Sportrening.

Det følgende er ment som forslag til enkel aktivisering av hunden ved å la den bruke nesen for å lete etter personer eller "ting". Dersom du ønsker å gå videre, er neste trinn på stigen å kontakte en brukshundklubb eller en redningshundorganisasjon.

Først av alt; Skaff deg en haug med klyper, helst plast, de tåler regn, osv. (for du skal vel ikke trene kun i godvær?). Pluss en del vanlige plastposer. Klipp plastposene i strimler, og fest på klypene, og du har masse flotte "spormerkere".

Slik går du frem:
Begynn med et forholdsvis rett spor på ca. 20 - 40 m. Langs sporet fester man klyper i trær osv., slik at man husker hvor man faktisk har lagt sporet. (Ja, dette blir fort nødvendig, tro meg) NB. klypene bør festes høyt(skulderhøyde og over), man har sett hunder som har lært seg å følge klyper istedenfor duft. Noen foretrekker å "miste" godbiter i sporet med ca 2 - 3 meters avstand mellom hver mens andre bare legger en ekstrapremie (en liten haug med godbiter, eller kanskje en leke/ting hunden er glad i) helt ved slutten av sporet. Om du skal vende tilbake til startpunktet er det viktig å gå et stykke unna det utlagt sporet, slik at hunden ikke får mulighet til å dra inn på det når den skal gå.

Om man skal bruke "godbiter" i sporet under innlæringen eller ikke strides de "lærde". Mange starter med at en person som hunden kjenner godt legger sporet mens hunden ser på. Sporleggeren roper på hunden og "gjør seg lekker" før han eller hun forsvinner ut av syne for hunden. Andre sverger til "slepespor" det vil si at en drar ei fille eller lignende etter seg de første meterene mens vedkommende rykker og drar i filla slik at hunden blir interessert. og vil "jakte" på den. I begge tilfellene forsvinner sporleggeren ut av syne etter ei kort tid mens hund og førerer står igjen..

De første gangene kan hunden starte søket litt etter at figuranten er ute av syne. Etterhvert som erfaringen øker må sporet få tid til å "sette seg", la sporet "hvile" i minst en time før du tar med deg hunden ut i sele og langline. (Tips: bruk hansker om du har en hund som trekker!). Legg gjerne vekt på at hunden skal finne ut og klare mest mulig selv, og veiled sjelden underveis. Om den går feil spor (og det merker du jo veldig godt nå fordi du har merket sporet med klyper, ikke sant?) stopper du uten å gjøre noe, og lar hunden selv finne tilbake til sporet. Vær tålmodig!

Man kan også opplevde at hunden blir for ivrig, og at den derfor går litt vel fort (og dermed ukonsentrert) i sporet. Dette kan løses ved å legge godbiter litt tettere i enkelte områder. På den måten "tvinger" man hunden til å være grundigere med selve sporet, ihvertfall om den nødig gå glipp av godbitene. Om du vil sette navn på det å gå spor legger du til det mens hunden går, så vil den snart assosiere det å gå spor med kommandoen du velger. Når man når enden av sporet vanker det selvsagt masse ros sammen med godbit-potten hunden selv finner.

Dersom du bruker godbiter i sporet fjerner du dem gradvis etterhvert som hunden blir flinkere, målet er jo at hunden skal følge et spor uten godbiter. Øk også vanskelighetsgraden ved å gjøre sporet lengre, legge inn vinkler, krysse andre spor, osv. Varier også tiden fra sporet er lagt til det skal gås, gjerne opp til et døgn.

Etterhvert kan man plassere gjenstander i enden av sporet istedenfor godbiter, som så skal returneres før premien kommer. Men kan også variere med gjenstander underveis i sporet, som skal avleveres før man fortsetter på sporet.

For en hund som ikke kan gå spor (OK, alle hunder kan gå spor, men ikke nødvendigvis akkurat det sporet *du* vil den skal gå), vil et rett sport være enklest å følge. Minst mulig utfordring til å begynne med. Ved vinkler ønsker man at hunden ikke skal kutte vinkelen, men følge på helt ut i hjørnet (det kan jo ligge en gjenstand der). En hund som allerede har lært seg å jobbe grundig med sporet på et rett spor vil sannsynligvis klare dette bedre enn en helt fersk hund, som kanskje er for rask og ukonsentrert og dermed kutter et hjørne for å kommer fort fram.

Mer nesetrening

Feltsøk
Tråkk opp et område på kanskje 10x10 m. (godt tips er å markere ytterkantene med strimler av plastposer el. lign. festet med klyper, så husker du hvor de er), og plasser ut en eller flere gjenstander hunden på overvær skal søke opp og returnere. Hovedpoenget med å tråkke opp feltet er at hunden skal lære seg å gå på overvær, ikke på spor (noe som ikke nytter når hele området er sporlagt). I tillegg vil den lære seg å søke i det avgrensede området og selv skjønne når den er utenfor. La feltet hvile en stund før du sender hunden ut i søk fra kanten. I starten kan det ta litt tid før den skjønner hva den skal lete etter, og ikke minst at den skal lete, og da er det viktig å gjøre det enkelt for hunden å lykkes. Legg derfor gjenstander lett tilgjengelig slik at sjansen for å finne noe raskt er stor. Man kan også her strø godbiter tilfeldig i feltet for å få hunden ut. Ros når den kommer over en gjenstand, og ikke minst når den plukker opp og kommer tilbake. Det er lurt å ha trent en del apport på forhånd!

Ikke gjør noe nummer av det hvis hunden går utenfor feltet, og la den selv finne tilbake. Har du den i line kan du holde igjen, om den er løs kan du kalle inn og starte på nytt om du ser den virkelig er på ville veier.

Ta i mot hunden og bytt gjenstand med belønning når den avleverer. Om det er flere gjenstander i feltet kan du sende den ut på nytt om du vil. Som med alt annet er det viktig å gi seg mens leken er god, så avslutt gjerne om du er fornøyd (eller ta en pause hvis hunden ikke har dagen og du ikke er fornøyd), selv om det er flere gjenstander igjen. De kan du like gjerne plukke opp selv, evt. spare samme felt til litt senere.

Legg ut varierende antall gjenstander fra starten av, mange gjenstander gjør det enklere for hunden å finne ihvertfall en. Varier dessuten typen gjenstander du legger ut, til å begynne med noen som er enkle og lukter mye og kjent (leker, apportbukk, el.), etterhvert ting som er vanskeligere både å finne og plukke opp. Mynter, nøkler, osv. pleier å være en utfordring i starten). Men pass på at du vet hvor du la fra deg bilnøklene, i tilfelle hunden ikke finner dem..)

Varier størrelsen på feltet, og også terrenget det legges i. Over koller kan f.eks. være en utfordring, da det ikke er sikkert hunden uten videre vil gå ut av syne for deg. Pass også på å lære hunden å gå helt i enden av feltet (lengst vekk fra der du sender den ut), ved å la den få erfaring med at gjenstander også kan finnes der.

Neseøvelser for alle
De aller fleste hunder har glede og nytte av å få bruke luktesansen sin. Det er også en flott form for aktivisering fordi det gir hunden mulighet til å bruke hjernen og konsentrasjon uten å være en stressende aktivitet.Her følger noen forslag til neseøvelser som ikke krever alt for mye planlegging og som greit kan gjøres i løpet av en tur, og enten det er lyst eller mørkt.

Kaste godbiter eller tørrfôr på bakken (overvær)
Den aller enkleste øvelsen er å kaste godbiter (eller en tørrfôr-rasjon) utover et område og la hunden søke etter de. Hvis man hiver godbitene utover på en gressplen, i løssnø eller på asfalt i mørket, tvinges hunden til å bruke nesen sin. Øvelsen er ikke så spennende, men fin hvis man ønsker å la hunden få jobbe litt uten at det krever så mye av en selv. Hvis man har lyst til å gjøre søket litt mer variert kan man gjemme godbiter i mellom barken på trær, oppå stubber, osv.

En variant av denne øvelsen er å kaste èn og èn godbit inn i lyngen/gresset ol., helst i medvind og uten at hunden ser hvor den lander slik at hunden må jobbe litt for å finne den. Det er spennende å se på hvordan hunden lærer seg å gå et stykke unna for så å følge lukten av godbiten i vinden.

Finne nøkkelknippet (spor)
Her er det nok lurt å erstatte nøkkelknippet med en leke eller noe annet som man har råd til å miste. "Mist" leken på stien eller et annet sted mens du går, gå et stykke videre, og be hunden finne den ved å opptre litt forvirret og peke bakover på stien. La så hunden følge sporet tilbake til den finner leken, helst i bånd for å sikre at den går sporet. Her er det en fordel at vinden går med hunden når den går tilbake for å søke, ellers vil den lukte leken på overværet (i vinden) istedet for å følge sporet.

Hurtig-feltsøk (overvær)
Den morsomste øvelsen er å be hunden "bli" samtidig som man viser en leke eller en godbit, gå litt rundt i kryss og tvers på et område (mens hunden venter), kaste eller slippe gjenstanden eller godbiten uten at hunden ser det, gå tilbake til hunden, og gi søkskommando samtidig som hunden slippes løs. Denne er fin å gjøre i mørket slik at hunden må lukte seg helt fram til gjenstanden istedet for å bruke synet. Når hunden finner leken blir det drakamp og bytte med godbiter. En variant av denne er fin å gjøre inne også; ta en runde i huset mens hunden venter (sitt+bli), gå tilbake og gi søkskommando. Ikke bare får hunden søke, men den lærer å sitte og bli også.