"Fobudet av tsjekkoslovakisk ulvehund er ikke faglig begrunnet men basert på private særinteressers nære kontakt med departementet." (NKK)

I hundeloven av 2003 ^{[1] [2]} ble ytterligere to hunderaser forbudt i Norge. Mot fagfolks protester og basert på "udokumenterte påstander og sære teorier" forleder en håndfull lobbyister med private særinteresser et lite hundekyndig justisdepartement til å foreslå forbud av tsjekkoslovakisk ulvehund, en rase departementet innrømmer det ikke hefter noe negativt ved. Norge er det eneste land i verden hvor rasen er forbudt.

 

Barnedrap fremskynder hundeloven
I 1994 ble 6-årige Tord Tørstad drept av en grønlandshund mens han uten tilsyn lekte på tunet hvor hunden som tidligere hadde vist agressiv atferd var bundet. Fem år senere skamferes 4-årige Martin Rønningsbakk av to løse schäferhunder og i 2002 blir sju år gamle Johannes Åsheim drept av løse blandingshunder.

Ministeren inviterer
Drapet på Johannes får stor mediedekning og justisminister Odd Einar Dørum innviterer barnas fedre Tormod Tørstad, Kjell Rønningsbakk og Roger Åsheim som departementets ressursgruppe ved utformingen av den kommende hundeloven. Senere utvides gruppen med ulvemotstander og forhenværende hundetrener Ben Werner.

Påvirkningen samordnes
Ministerens invitasjon fører fedrene sammen i etablering av en felles hjemmeside hvor de krever at opp mot 10 hunderaser og blandinger som har bitt mennesker eller dyr må forbys. Blant disse er de mest alminnelige hunderasene i Norge.

Farlig for naturen
Men fedrene krever også forbud av raser som ikke har skadet og hevder at siden amerikanske "wolfdogs" har drept mennesker i Amerika må tsjekkoslovakisk ulvehund forbys i Norge. På fedrenes hjemmeside får ulvemotstanderen Werner og Folkeaksjonen for Ny Rovdyrpolitikk's Arnt Orskaug rikelig plass til uhemmet, ufaglig synsing og krever at rasen må forbys ene og alene fordi det finnsr ulv blant anene. Siden det ikke finns negativ informasjon om rasen hevder lobbyistene at den er skremmende av utseende og om den pares med vill ulv er det farlig for naturen. At rasen er utviklet etter et avsluttet sivilt/militært kynologisk forsøk i det tidligere Tsjekkoslovakia omskriver Werner til "konstruert av ”sovjethæren” som en billig og svært farlig grensebeskytter i det tidligere Øst-Europa...”. Fjernere fra sannheten kommer man ikke,

Fagfolk skriver
Den amerikanske fagpersonen Gudrun Dunn skriver at: "In general, wolfdogs (other than Czechoslovakian Wolfdogs and Saarloos Wolfhonden) are typically mixtures of one or more subspecies of wolf, and compatible breeds of dog. Often, the dog-inheritance stems from Northern breeds and/or Shepherds. This diversity in heritage accounts for the great variety of looks and behavioral aspects in animals represented to be wolfdogs".

Runar Næss, internasjonalt kjent fagmann på ulv og ulveblandinger omtaler amerikanske wolfdogs som  et avlsmessig kaos med enorme variasjoner. I motsetning til renrasede hunder finns ingen standard m h t utseende og atferd for bastarder.

Skandaløs saksbehandling
Ministerens invitasjon starter en saksbehandling uten sidestykke. Av gruppen på fem som omtales som "private særinteresser", "overaktive lobbyister med varierende motiver" med "liten kunnskap om hund" benyttes fire som departementets fortrolige under utarbeidingen av hundeloven. Noe verken kennelklubben eller andre fikk anledning til. De lite hundekyndige fedrene og ulvemotstanderen som alle har sendt forvaltningen subjektive partsinnlegg og grovt uriktige påstander for å få rasen forbudt blir dermed ressursgruppe for det hundefaglig ukyndige departementet. Den koblingen møter massive protester fra alle hold. Foreningen for omplassering av hunder skriver at: I stedet for å lytte til NKK og jeger- og fiskerforbundet, som til sammen organiserer 200000 medlemmer, og innhente råd fra den hundefaglige ekspertise som er samlet her i landet, har Departementet valgt å forlite seg på udokumenterte påstander og sære teorier produsert og sammenrasket av tre personer som strengt tatt ikke har annet å fare med enn sine egne primitive hevntanker. De tre selvoppnevnte hundeekspertene har bevisst spredd usannheter om norsk hundehold, og har i likhet med departementets saksbehandlere et stort personlig ansvar for den skandalen vi er vitne til.

Lobbyistenes nære samarbeid med den lite hundekyndige lovrådgiveren Atle Torvund resulterer i at tsjekkoslovakisk ulvehund foreslås forbudt fordi den "må anses som farlig på grunn av innblanding av ulv i senere tid" og at den krever spesielt erfarne eiere. At rasen ikke finns i noe lands oversikter over hunder som har bitt eller skadet er uten betydning for departementet. Det er også informasjon fra fagfolk, fra klubben som forvalter rasen standard og mange hundretalls e-post som ble mottatt fra de som har førstehånds erfaring og kunnskap om rasen - informasjon som "forsvant" under departementes behandling. "[--] det er åpenbart at Departementet har latt seg forlede av overaktive lobbyister med varierende motiver." skrev kennelklubben. Med den mottatte informasjonen fra fagfolk, raseklubb og eiere er det liten tvil om at departementet visste at forslaget om forbud som ble oversendt Stortinget var tuftet på "udokumenterte påstander og sære teorier".

Forslaget skaper opprør
Lovforslaget vekker kraftige negative reaksjoner fra hele "hundenorge". Dørums etterfølger Knut Storberget som den gang var formann i Stortingets justiskomité uttalte at han i sin politiske karierre aldri hadde møtt slikt engasjement fra organisasjoner og privatpersoner som protesterte mot et departements saksbehandling.

Til Stortingets justiskomité skriver Norsk Kennel Klub blant annet at "Innhold, vinkling og arbeidsmetoder brukt i forarbeidet finner vi så beklagelige og uhensiktsmessige at vi reagerer meget sterkt. Vårt krav er at forslaget må sendes tilbake til Justisdepartementet for en bredere saksbehandling med minimum ny høringsrunde." Om departementets behandling konkluderer klubben med at: "Det må settes ned en arbeidsgruppe med representanter utenfor departementet".[--] Det er "personer med begrenset kunnskap om hunder, og enda mindre om dårlig hundehold som har utarbeidet utkastet. I den grad det er brukt eksterne kilder har kunnskapen vært så begrenset at det er åpenbart at Departementet har latt seg forlede av overaktive lobbyister med varierende motiver."

Dyrebeskyttelsen Norge konkluderer med at forslaget må sendes tilbake til departementet for ny gjennomgang og konsekvensanalyse.

I advokatforeningens medlemsblad og media skrev nå avdøde høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn at "Utkastet er preget av skrivebordsvisdom uten praktisk forankring og av vurderinger fra folk som uheldigvis er blitt utsatt for angrep av hund. [--] Antydninger fra Kennelklubben og andre om at lovforslaget bør returneres til Justisdepartementet for ny høring og behandling har derfor meget for seg."

Vedtatt etter omvotering.
Innsigelsene fra fagfolk, hunde- og dyrevelferdsorganisasjoner ble avvist. Den eneste kjente representanten som forsto at Stortinget ble forledet er selv hundeeier, men ministeren avviste informasjonen fra den erfarne oppdretteren. Ved Stortingets behandling ble lovforslaget forkastet. Det passet Kristin Halvorsen, formann i Sosialistisk Venstreparti dårlig og krever omvotering. Etter innpisking vedtas loven med knapt flertall.

---

I media toner Dørum senere ned departementets rolle og forklarer at det tross alt var var Stortinget som vedtok loven. På diskusjonsforumet til partiet Venstre, justisministens parti skrives at det handlet mest om å berge justisministerens prestisje.

"Forslag til lov om hundehold har i så måte gode intensjoner, men inneholder dessverre så grove feil og mangler i forhold til lovens intensjon, at Dyrebeskyttelsen Norge ser seg nødt til å henstille justiskomiteen om at forslaget returneres til departementet for videre behandling og konsekvensanalyse" (Dyrebeskyttelsen Norge)

Fagfolk ignoreres
Forbudet av tsjekkoslovakisk ulvehund er resultat av et hundefaglig ukyndig justisdepartements nære samarbeid med personer som vil forby hunder som kan minne om ulv, for faglig kan raseforbudet ikke forsvares skriver Norsk Kennel Klub som sammen med Dyrebeskyttelsen, atferdsspesialister, foreninger og hundeskoler protesterte mot departementets saksbehandling. Til forvaltningen, i media og i advokatforeningens medlemsblad skrev nå avdøde hr.adv Tore Sverdrup Engelschiøns sterkt kritiske artikler om departementets framgangsmåte i forbindelse med hundeloven.

Dyrebeskyttelsen Norge skriver at Forslag til lov om hundehold har i så måte gode intensjoner, men inneholder dessverre så grove feil og mangler i forhold til lovens intensjon, at Dyrebeskyttelsen Norge ser seg nødt til å henstille justiskomiteen om at forslaget returneres til departementet for videre behandling og konsekvensanalyse

Norsk Kennel Klub skriver 9. april 2003 til Stortingets justiskomité at: "Innhold, vinkling og arbeidsmetoder brukt i forarbeidet finner vi så beklagelige og uhensiktsmessige at vi reagerer meget sterkt. Vårt krav er at forslaget må sendes tilbake til Justisdepartementet for en bredere saksbehandling med minimum ny høringsrunde. Det må settes ned en arbeidsgruppe med representanter utenfor departementet (inklusive de store frivillige hundeorganisasjonene). I det foreliggende forslaget er verken Norsk Kennel Klub eller Norges Jeger- og Fiskerforening, som til sammen organiserer 200.000 medlemmer, blitt benyttet som faginstans. I henhold til deres egne utsagn er derimot tre fedre med liten kunnskap om hund benyttet som ressurspersoner av departementets saksbehandler."

Klubbens leder skriver i Hundesport at det er personer med begrenset kunnskap om hunder, og enda mindre om dårlig hundehold som har utarbeidet utkastet. I den grad det er brukt eksterne kilder har kunnskapen vært så begrenset at det er åpenbart at Departementet har latt seg forlede av overaktive lobbyister med varierende motiver." og konstanterer at: "forbudet av tsjekkoslovakisk ulvehund er ikke faglig begrunnet men basert på private særinteressers nære kontakt med departementet."

Lobbyistene
Sammen med de "fedretrioen" har ulvemotstanderen Ben Werner et nært samarbeid med departementet. Disse fire samt ulvemotstanderen Arnt Orskaug er de eneste som nevner rasen og krever at den må forbys.

Motivet
Lobbyistenes begrunnelse for forbud kan oppsummeres slik: Selv om tsjekkoslovakisk ulvehund ikke har vist farlig atferd mener vi at må være det fordi fordi den er etterkommer av kryssing av hund og ulv.. Dessuten kan den skremme voksne og bite barn.

Metodene
Metodene til departementets "ressurspersoner " kan oppsummeres slik:

grov desinformering av forvaltning og offentlighet. forsøk på å kriminalisere hundeeiere. trakassering overvåking av privat eiendom. påvirkning av beboere i lokalmiljø. skape problemer i arbeids- og organisasjonsforhold.

Informasjonen forsvant
I tillegg til uttalelsen fra den slovakiske raseklubben til justisministeren tallfester ressurspersonen Werner over et halvt tusen e-post til departementet fra eiere og interesserte som bekrefter at lobbyistenes framstilling ikke bare er misvisende, men direkte feil kommenteres i en bisetning i lovforslagets høringdsokument med at departementet "også har mottatt informasjon fra eiere og andre" mens lobbyistenes "udokumenterte påstander og sære teorier" brukes som grunnlag for departementets forslag som presenteres for Storting og Regjering.

Departementets definisjon av farlige hunder
Om farlige hunder forklarer Departementet at "Med farlige hunder menes hunder eller hundetyper som er spesielt aggressive, kampvillige og utholdende, og som på grunn av disse egenskapene er farlige for mennesker og dyr.” Forklaringen står i sterk kontrast til den aksepterte definisjonen : “Dangerous dog” means any dog which without justification attacks a person or domestic animal causing physical injury or death, or behaves in a manner that a reasonable person would believe poses an unjustified imminent threat of serious injury or death to one or more persons or domestic animals. A dog’s breed shall not be considered in determining whether or not it is “dangerous.” (AVMA App4-b1)

Unik definisjon for tsjekkoslovakisk ulvehund !
Selv med departementets utvidede definisjon av farlige hunder erkjenner det at det ikke finns hendelser som kan forsvare et forbud av tsjekkoslovakisk ulvehund og kreerer derfor en unik begrunnelse som skal gjøre det mulig. Tsjekkoslovakisk ulvehund må "anses som farlig på grunn av innblanding av ulv i senere tid" mens den 25 år eldre Saarloos wolfhound ikke er det. For disse rasene er det kun alder som avgjør om de er "farlige" eller ikke.

Forbudt uten faglig grunn
Det er hevet over tvil at forbudet av tsjekkoslovakisk ulvehund er resultat av grov feilinformering og påvirkning fra personer med tildels ekstreme særinteresser ovenfor et departement med liten faglig kunnskap om hund. Det har ikke i noe land forekommet hendelser som har resultert i forslag om forbud, begrensninger eller andre tiltak ovenfor rasen. Norge er det eneste landet som forbyr en hunderase som aldri har figurert på noen statistikk over hunder som har skadet noen, en rase med dokumentert lavere jaktlyst og aggressivitet enn tillatte raser den kan sammenlignes med - og som til overmål begrunner forbudet med rasens "farlighet".

"I den grad det er brukt eksterne kilder har kunnskapen vært så begrenset at det er åpenbart at Departementet har latt seg forlede av overaktive lobbyister med varierende motiver og liten kunnskap om hund." (NKK)

Hvem er de, hva skrev de... og hva er fakta?

Departementets ressursperson Ben Werner er erklært tilhenger av Folkeaksjonen for ny Rovdyrpolitikk ^{[3] [4]}, er kjent for sin sterke motstand mot ulv i norsk fauna og viser gjerne bilder av drept ulv - jo mer grotesk desto bedre. Han er også kjent for sitt ekstraordinært sterke engasjement for forbud av tsjekkoslovakisk ulvehund fordi rasen startet som et videnskapelig forsøk hvor ulv ble parret med hund. Werner har skrevet flere brev til forvaltningen med dokumentert feilaktig innhold for å få rasen forbudt.

Werners "hundefaglige" bakgrunn består av en periode som lokal instruktør i Foreningen Norske Redningshunder (NRH) før han fikk valget mellom utmelding eller tvangsmessig eksklusjon. Da debatten om hundeloven raste ble han med bakgrunn i dette brevet introdusert av journalist Tormod Strand i NRK/Dagsrevyen som ekspert på ulvehundrasene. Werner som var ukjent for fagfolk og hundeeiere benyttet raskt sin nyvundne "mediestatus" for å påvirke et rasebestemt hundeforbud, ikke minst sammen med justisdepartementets fortrolige, "fedretrioen" bak hundebitt.no. Werner var kjent for særdeles ufin oppførsel mot de som var uenige i hans påstander.

Nedenfor er noen av Werners påstander om egen kompetanse og om tsjekkoslovakisk ulvehund.:

"Utkastet er preget av skrivebordsvisdom uten praktisk forankring og av vurderinger fra folk som uheldigvis er blitt utsatt for angrep av hund. [--] Antydninger fra Kennelklubben og andre om at lovforslaget bør returneres til Justisdepartementet for ny høring og behandling har derfor meget for seg." (Høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn)

Litt kunnskap er en farlig ting....

Av: Runar Næss

De fleste er enig om at kunnskap er basis for alt godt arbeid og godt resultat. Mange er derimot ikke klar over at litt kunnskap er verre enn ingen kunnskap.

En huseier som trenger nytt tak på huset må vurdere om han kan gjøre dette selv, eller få en snekker til å gjøre det. Hvis han innser at han ikke kan noen verdens ting om å legge tak, så er valget enkelt – han må finne noen som har denne kunnskapen. Han kan derimot tro han kan nok om å legge tak til å gjøre det selv, men ikke egentlig innehar den kunnskap og kompetanse som kreves. Resultatet blir da ikke bare dårlig, men det blir verre enn før han begynte! Det nå er brukt tid og penger på noe som tilsynelatende ser riktig ut, men i virkeligheten er like dårlig som da han begynte. Som om ikke det er ille nok, kan i neste steg en venn eller nabo se det tilsynelatende fine taket og få mannen til å legge tak for ham også. Slik kan problemet med manglende kompetanse (les; litt kunnskap) lett spre seg til intetanende og uskyldige mennesker.

Internett er et fantastisk verktøy for å skaffe seg kunnskap, når det brukes riktig.
Internett er også et forum der ”litt kunnskap” nærmest er satt i system. Gud og hver man proklamerer sine budskap og subjektive meninger, ofte i en form som har til hensikt å se ut som sannhet (Les; skinnende nytt tak, som lekker som en sil). Dette kan være med fullt overlegg for å villede leseren til å begå en bestemt handling, for eksempel kjøpe et produkt – eller et politisk budskap. Men det kan like gjerne være naivitet og resultat av ”litt kunnskap”.

Noen klassiske eksempler om ulv, hund og s.k. hybrider:

Påstand: ”Ingen ulv har noen gang drept et menneske i Nord-Amerika”.

Faktum: Dette er basert på utsagnet; ”Ingen frisk, vill ulv har drept et menneske i Nord-Amerika i moderne (recorded) tid”. Det er drept mennesker av ulv i fangenskap, av ulv med rabies, og utvilsomt av ulv i ”forhistorisk” tid. Nylig ble også en fot-turist funnet drept i Canada, med sterke indikasjoner på å være drept av ulv.

Påstand 1: ”Ulv er uegnet som kjæledyr”.
Påstand 2: ”Ulv er flott som kjæledyr”.

Faktum: Begge deler er like feil. Ulv er pr. definisjon et vilt dyr – ikke et kjæledyr (domestisert). Det er således verken egnet eller uegnet som ”kjæledyr”. I den grad ulv holdes i fangenskap må man forholde seg til dette faktum.

Påstand: ”Tamme” dyr er det samme som ”kjæledyr”.

Faktum: Ordet ”tam” betyr at et dyr har en fluktavstand på null meter - m.a.o. mennesker kan ta på det uten at det flykter. Dette er den biologiske definisjonen på ”tam”, og betyr ikke at dyret har endret sin status fra ”vill” til ”domestisert”. Et vilt dyr kan bli tam gjennom ulike prosesser som sosialisering og habituering, men dette har ingen sammenheng med domestisering. Det norske ordet ”tamdyr” som betegnelse for domestiserte dyr har bidratt til denne forvirringen.

Påstand: Hybrider (krysning av ulv og hund) representerer fare for genetisk ”utvanning” av viltlevende ulvepopulasjoner.

Faktum: Europas mest anerkjente ulveforsker, Luigi Boitani, kom med sterk advarsel mot denne typen problem etter at det ble observert krysning mellom ulv og løshund i Italia på 1970-tallet. Flere delte hans bekymring. Boitani og andre har i nyere tid gått tilbake på dette, etter at kun 1 -2 slike krysninger ble dokumentert (1 dokumentert og 1 ”mulig”). Det er heller ikke andre steder i Europa eller Nord-Amerika observert problemer med ulvestammen, selv der slike krysninger har funnet sted eller hybrider har vært observert i naturen.

Påstand: Hybrider av typen ”F1” er farligere for mennesker enn andre hybrider.

Faktum: Beskrivelsen ”F1” er en betegnelse på første generasjons krysning, der en av foreldrene er 100% ren ulv. Avkommet (F1) er således minimum 50% ulv. ”F1” betyr verken farlig eller mindre farlig enn noe annet dyr, bare at innholdet av ulv har et dokumentert minimum, og at minst en av foreldrene er kjent. Utover dette er alle avkom produkt av sine foreldre, og senere også av sitt miljø.

Påstand: Sosialisering av ulv gjør dem til ”hunder”.

Faktum: Sosialisering er en læreprosess som finner sted i tidlig alder hos alle dyr. Dette er læring om miljøet, mat, venner og fiender. Sosialisere av ulv i dyreparker betyr å eksponere dem for mennesker i tidlig valpealder, slik at den positive læringen om menneskets nærvær overskygger den genetisk iboende frykt for de samme mennesker. Dette bedrer dyrenes velferd og livskvalitet enormt – all den tid de resten av sitt liv ikke lenger behøver å være redd mennesker som er rundt dem på alle kanter. Sosialisering gir også store veterinærmedisinske fordeler og større mulighet for miljøberikning, i form av bl.a. sosial kontakt også med mennesker.

Påstand: Hybrider er en "nisse på lasset" i ulvepolitikken.

Faktum: Hybrider har ingen sammenheng med forvaltning av ulvebestanden, verken i Skandinavia eller andre steder i verden. Dette er i beste fall en missforståelse – i verste fall et forsøk på å slå politisk mynt eller ”fiske i opprørt vann”.

Påstand: Norsk Kennel Klubb (NKK) vil forby alle hunderaser som stammer fra ulv eller har innblanding av ulv.

Faktum: Alle hunder stammer fra ulv. Mange hunderaser har i tillegg innblanding av ulv (utavl) i tidlige avlsarbeide. Kjente eksempler er; tysk schæferhund, saarloos wolfhound og tsjekkoslovakiske ulvehund. Norsk Kennel Klubb (NKK) representerer det offisielle hunde-Norge og følger de samme retningslinjer som den Internasjonale Kennelføderasjonen; Fédération Cynologique Internationale (FCI). Når en hunderase er godkjent av FCI vil den normalt også bli godkjent av nasjonale kennelklubber. Nasjonale lover vil selvfølgelig være gjeldene, uavhengig av nasjonale kennelklubber. NKK har i sine brev til forvaltningen tatt avstand fra rasebestemt forbud av de to FCI-godkjente hunderasene.

Påstand: Ulvelike hundraser gir ”kamuflasje” for ulvehybrider.

Faktum: Enhver hund (som menneske) må vurderes ut fra atferd – ikke utseende. Mange hunderaser utviser utpreget ”ulve-atferd”, uten nødvendigvis å se ut som ulv. Andre raser vil kunne ha et ulvelikt utseende, uten nødvendigvis å utvise særlig karakteristisk ulve-atferd. Dette blir en subjektiv vurdering, der hver hund må vurderes individuelt. Det er ikke uvanlig å finne større variasjon i atferd innen en enkelt hunderase, som mellom to ulike raser. Det er således ikke mulig å ”kamuflere” noe hundedyr som annet enn hva den er – basert på atferd.

Påstand: Farlige hundraser må forbys ved lov.

Fakta: At en hunderase har fått stempelet ”snill” er ikke ensbetydende med at individer av rasen ikke kan være farlig. At en annen rase blir stemplet som ”farlig”, betyr ikke at alle individer av rasen vil være farlige eller biter. Å lovforby en hunderase med basis i at den er farlig, impliserer at hunderaser som ikke er forbudt ved lov ikke er farlige. Dette er en illusjon, og en farlig sådan. Den fritar hundeeieren fra den selvfølgelig plikten til selv å sørge for at hunden ikke er farlig for omgivelsene – uavhengig av rase.