Private særinteresser bestemte hundelovens innhold
"Forbudet av tsjekkoslovakisk ulvehund er ikke faglig begrunnet men basert på private særinteressers nære kontakt med departementet." (Norsk Kennel Klub)
I 2002 ble 7 år gamle Johannes Åsheim fra Torpa i Oppland drept av blandingshunder da han var på vei hjem fra skolen. I media eksploderte artikler om barnedrapet, og den påfølgende rettsaken hvor en mentalt syk kvinne var tiltalt for uforsvarlig hundehold formidles i detalj.
Den omfattende mediedekningen resulterte i at justisminister Odd Einar Dørum inviterte Johannes’ far sammen med to andre fedre hvis barn tidligere var drept eller skadet av hund som ressursgruppe ved utarbeidingen av forslag til hundelov. Senere tiltrer en fhv hundetrener og erklært ulvemotstander "ressursgruppen".
Departementets valg av samarbeidspartnere ble sterkt kritisert av Kennelklubben og fagfolk og resulterer blant annet i at den i Norge ukjente tsjekkoslovakisk ulvehund som ikke har den minste befatning med hendelsene ovenfor, og som i de landene den finns aldri har vært omtalt som aggressiv eller farlig, forbys. Kennelklubben hevder at forbudet er direkte resultat av "ressursgruppens" lobbyvirksomhet og nære samarbeid med departementets lite hundekyndige saksbehandler og hevder at forbudet ikke kan forsvares - verken faglig eller i forhold til rasens atferd som har vært problemfri i de landene den finns..
Tsjekkoslovakisk ulvehund er Europas yngste hunderase og benyttes blant annet som redningshund og terapihund og deltar og hevder seg i de fleste former for hundesport. Kynologiske forsøk og praktisk bruk viser at den er vesentlig mindre "farlig" enn raser den kan sammenlignes med og som som er alminnelige i Norge.
Kravet om raseforbud ble fremmet av fedregruppen samt to profilerte ulvemotstandere - den ene tidligerer hundetrener og den andre lokal lagleder i Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk som har som mål å utrydde ulv fra norsk fauna. Sammen sprer de fem subjektive antakelser og grovt uriktige påstander til forvaltning og i media. Fra fedrenes hjemmeside blir eierne av de to eneste internasjonalt godkjente ulvehundrasene hengt ut som potensielle faunakriminelle fordi de eier hunder som har aner som kan tilbakeføres til ulv. Disse fem er de eneste som omtaler de to rasene og etter eget utsagn inviteres fire av dem til fortrolige samtaler med departementet, noe kennelklubben, fagfolk, Dyrebeskyttelsen eller andre dyrevernforeninger ikke ble.
Departementet erkjenner det ikke hefter noe negativt ved atferden til ulvehundrasene, men selv om historie, faglige tester samt erfaringer fra andre land forteller det motsatte mener departementet at fordi tsjekkoslovakisk ulvehund er utviklet etter et kynologisk forsøk på 1950-tallet hvor ulv ble parret med hund er rasen for ung til å være "snill". Dessuten er den skremmende av utseende, antas være krevende og det er farlig for naturen om den parres med ulv siterer departementet i sitt lovforslag fra "ressurspersonenes" brev til forvaltningen. De som hadde faktisk kunnskap og mente annerledes ble verken hørt eller nevnt.
Kennelklubben og fagfolk avviste departementets hypoteser og refererte dets eget utsagn om at det ikke hefter noe negativt ved rasen og viste til departementets og ressurspersonenes manglende kvalifikasjoner til å mene noe som helst av faglig verdi om hund, ulv og "ulvehybrider". Såvidt vites er dette første gang "aldersbestemt farlighet" benyttes for å forby en internasjonalt godkjent hunderase - en hunderase som gjennom tester og bruk er bedømt som vesentlig mindre "farlig" enn raser den kan sammenlignes med og som er allment brukt i Norge idag.
Hundretalls e-post til departementet med faktainformasjon blir ignorert. Om departementets begrunnelse skrev den slovakiske kennelklubben til Justisministeren at: "Reading the reasons for such conclusion we are sure that it came from lack of precise information about this breed" - men det var ikke mangel på korrekt informasjon som avgjorde rasens fremtid i Norge. I kennelklubbens blad Hundesport konkluderer klubbens leder at “Forbudet av tsjekkoslovakisk ulvehund er ikke faglig begrunnet men basert på private særinteressers nære kontakt med departementet” og legger til at “I den grad det er brukt eksterne kilder har kunnskapen vært så begrenset at det er åpenbart at Departementet har latt seg forlede av overaktive lobbyister med varierende motiver og liten kunnskap om hund” og den 17. januar 2003 svarte Runar Næss, en av Norges mest anerkjente fagfolk på hund og hundeatferd på nettforumet i hundemagasinet Canis blant annet at: " NKK har skrevet til Dep. og bedt dem avblåse hele arbeidet med hundeloven og starte på nytt med nytt forslag og ny høring. Det arbeid som har vært utført til nå, hovedsaklig ved Lovrådgiver Atle Torvund, er i beste fall slett håndverk - i verste fall meningssløs ansvarsfraskrivelse fra den enkelte hundeeier og over på et rigid og uhåndterlig lovverk."
Også fra dyrevernforeninger og juristhold kritiseres departementet for å sette faglig kunnskap til side til fordel for private særinteresser.
Det er hevet over tvil at raseforbudet er resultat av at Storting og forvaltning ble grovt forledet av subjektive partsinnlegg og udokumenterte påstander - i hovedsak fra departementets egne ressurspersoner - fedretrioen som hevder at fordi ulvebastarder har drept mennesker i Amerika må tsjekkoslovakisk ulvehund forbys i Norge samt ulvemotstandernes misbruk av rasen i protest mot forvaltningens rovdyrpolitikk. Fagfolk avviser departementets funderinger og pr idag er departementets påstand om rasens farlighet ikke bekreftet og Norge er det eneste land i verden hvor den er forbudt.
Norsk Kennel Klub, Dyrebeskyttelsen Norge med flere skrev at forslaget til lov på mange områder var et hundefaglig makkverk som måtte returneres og behandles av kompetente folk utenfor Departementet, noe Stortingets justiskomite ikke tok til følge. Media siterte fra veven til Partiet Venstre, Justisministerens parti der det ble skrevet at det mest handlet om å bevare Ministerens politiske prestisje.