"Forbudet av tsjekkoslovakisk ulvehund er ikke faglig begrunnet men basert på private særinteressers nære kontakt med departementet." (Norsk Kennel Klub)
Private særinteresser avgjorde hundelovens innhold
I 2002 ble 7-årige Johannes Åsheim fra Torpa i Oppland drept av blandingshunder da han var på vei hjem fra skolen. I media eksploderte artikler om barnedrapet, og den påfølgende rettsaken hvor en mentalt syk kvinne var tiltalt for uforsvarlig hundehold formidles i detalj. I ulike fora flammer diskusjonene om hund og hundehold.
Mediedekningen av barnedrapet resulterte i at justisminister Odd Einar Dørum inviterte Johannes’ far sammen med to andre fedre hvis barn var drept eller skadet av hund som ressursgruppe ved utarbeidingen av forslag til hundelov. Senere tiltrer en fhv hundetrener, ekskludert av Norske Redningshunder, men av media forklart som "hundeekspert" og etter eget usagn erklært ulvemotstander som departementets "rådgiver".
Fram til hundeloven vedtas formidler media påfallende mange artikler om "kamphunder" som skader og som troll av eske dukker denne ukjente hundetreneren og forklarer at “dette er typisk for kamphunder - det er bare sånn de rasene er” - selv om vedkommende verken har faglig kunnskap eller kjenner bakgrunnen for hendelsene eller om det faktisk var dokumentert at det virkelig var "kamphunder" bak de enkelte hendelsene.
Dette av Kennelklubben og fagfolks sterkt kritiserte samarbeid ender blant annet med at den ukjente tsjekkoslovakisk ulvehund, som ikke har den minste befatning med hendelsene ovenfor forbys. Norsk Kennel Klub hevder at Forbudet er resultat av private særinteressers lobbyvirksomhet og at forbudet av tsjekkoslovakisk ulvehund verken faglig eller atferdsmessig kan forsvares.
Tsjekkoslovakisk ulvehund er Europas yngste hunderase og benyttes blant annet som redningshund og terapihund samt deltar og hevder seg i de fleste former for hundesport. Kynologiske forsøk og praktisk bruk viser at den er vesentlig mindre "farlig" enn raser den kan sammenlignes med og som er alminnelige her.
Kravet om forbud av tsjekkoslovakisk ulvehund ble fremmet av to profilerte ulvemotstandere - den ene tidligerer hundetrener nevnt ovenfor - og fedretrioen som for å få rasen forbudt sprer subjektive antakelser og grovt uriktige påstander til forvaltning, media samt fra trioens hjemmeside. Disse fem er de eneste som omtaler rasen og etter eget utsagn inviteres fire av dem til fortrolige samtaler med departementet om hundelovens innhold, noe kennelklubben eller dyrevernforeninger ikke ble.
Departementet erkjenner det ikke hefter noe negativt ved atferden til rasen, men selv om historie, faglige tester samt erfaringer fra andre land forteller det motsatte, påstår departementet at fordi den er utviklet etter et kynologisk forsøk på 1950-tallet hvor ulv ble parret med hund er den for ung til å være "snill". Dessuten er den skremmende av utseende, antas være krevende og det er farlig for naturen om den parres med ulv - siterer departementet fra "ressurspersonenes" brev til forvaltningen. De som hadde kunnskap og mente annereledes ble verken hørt eller nevnt.
Kennelklubben og fagfolk avviser departementets hypoteser og refererer dets eget utsagn om at det ikke hefter noe negativt ved rasen og viser til departementets manglende hundefaglige kvalifikasjoner til å mene noe som helst av faglig verdi om hund, ulv og "ulvehybrider". Såvidt vites er dette første gang "aldersbestemt farlighet" benyttes for å forby en internasjonalt godkjent hunderase - som gjennom tester og bruk er bedømt som vesentlig mindre "farlig" enn raser den kan sammenlignes med.
Hundretalls e-post med faktainformasjon ignoreres. Om departementets begrunnelse skrev den slovakiske kennelklubben til Justisministeren at: "Reading the reasons for such conclusion we are sure that it came from lack of precise information about this breed" - men det var ikke mangel på korrekt informasjon som avgjorde rasens fremtid i Norge. I kennelklubbens blad Hundesport konkluderer klubbens leder at “Forbudet av tsjekkoslovakisk ulvehund er ikke faglig begrunnet men basert på private særinteressers nære kontakt med departementet” og legger til at “I den grad det er brukt eksterne kilder har kunnskapen vært så begrenset at det er åpenbart at Departementet har latt seg forlede av overaktive lobbyister med varierende motiver og liten kunnskap om hund”. Også fra dyrevernforeninger og juristhold kritiseres departementet for å sette faglig kunnskap til side til fordel for private særinteresser.
Det er hevet over tvil at raseforbudet er resultat av at Storting og forvaltning ble grovt forledet av subjektive partsinnlegg og udokumenterte påstander - fra fedretrioen som hevder at fordi ulvebastarder har drept mennesker i Amerika må tsjekkoslovakisk ulvehund forbys i Norge samt ulvemotstandernes misbruk av rasen i protest mot forvaltningens rovdyrpolitikk. Fagfolk avviser departementets funderinger og pr idag er departementets påstand om rasens farlighet ikke bekreftet og Norge er det eneste land i verden hvor den er forbudt.
Norsk Kennel Klub, Dyrebeskyttelsen Norge med flere skrev at forslaget til lov på mange områder var et hundefaglig makkverk som måtte returneres og behandles av kompetente folk utenfor Departementet, noe Stortingets justiskomite ikke tok til følge. Media siterte fra veven til Partiet Venstre, Justisministerens parti der det ble skrevet at det mest handlet om å bevare Ministerens politiske prestisje.
Om motstanden og motstanderne mot ulv i Norge [1] [2] [3] [4]
