Det startet som et kynologisk forsøk

Det startet som et kynologisk forsøk på tidlig 1950-tall og avsluttes nær 40 år senere med internasjonal FCI-godkjenning av en av de mest spennende brukshundrasene i nyere tid - tsjekkoslovakisk ulvehund. Rasen som er nasjonal hunderase for Republikken Slovakia.

I hundeloven av 2004 forbys rasen i Norge fordi den for ca 60 år tilbake ble utviklet etter avslutningen av et vitenskapelig eksperiment hvor ulv ble parret med hunder fra den tsjekkoslovakiske grensevakten. Formålet med det 10 år lange forsøket var å sammenligne blandingshundenes utseende og atferd over flere generasjoner med hunder som har ry for å være blant de beste brukshundene som finns for etter forsøkets slutt om mulig å tilføre grensevaktens avlshunder "nytt blod". Resultatet viste at blandingshundene manglet mye av den jaktatferden og "skarpheten" som var nødvendig for å bli "parrringspartnere" for forsvarets schäferhunder, men.de positive erfaringene med hensyn til hundenes mentalitet og fysiske kapasitet startet utviklingen av en ny bruks- og familiehundrase som nå finns over hele verden og som er forbudt bare i Norge.

I forarbeidene til hundeloven skriver det lite hundekyndige Justisdepartementet at det ikke er kjent at tsjekkoslovakisk ulvehund har vært til fare for eller skadet noen. Likevel mener departementet at denne internasjonalt godkjente hunderasen på grunn av sine "ulvete aner" fra 60 år tilbake er for ung til å vurderes som "ufarlig". En påstand som forundret mange fordi rasen i de landene den finns skal være ansett som mindre "farlig" enn raser den kan sammenlignes med og som er vanlige som bruks- og familiehunder her.

Forslaget om å forby tsjekkoslovakisk ulvehund mottok departementet fra fem personer. Tre av dem var justisministerens privat inviterte men lite hundekyndige "ressurspersoner" i f m behandlingen av hundeloven, en lokallagleder i Folkeaksjonen for ny rodyrpolitikk og en erklært tilhenger av aksjonen hvis mål er et ulvefritt Norge. På "ressurspersonenes" hjemmeside hadde de to ulvmotstanderne rikelig plass til å utbrodere sine "udokumenterte påstander og sære teorier". I ifølge egne utsagn hadde fire av de nevnte et nært samarbeid med departementet, noe verken kennelklubben, dyrebeskyttelsen eller andre fikk anledning til.

Departementets saksbehandler som var ukjent med rasen tok seg ikke bry med å innhente opplysninger om den - verken fra kennelklubben eller de som kjenner den bedre, Informasjonen fra klubben som forvalter rasens standard og fra oppdrettere og eiere med førstehånds kunnskap ble ikke nevnt. Nevnt ble derimot lokallaglederen som mente at rasen var "skremmende for barn" og "skadelig for naturen" samt hypotesene fra tilhengeren av Folkeaksjonen som først påsto å ha personlig kjennskap til rasen men som senere måtte innrømme at det var løgn. Det var ikke første gang sistnevnte ble tatt "med buksene rundt anklene" med hensyn til tsjekkoslovakisk ulvehund, han hadde også sendt flere brev til forvaltning og Storting med graverende feil og grovt uriktige opplysninger for å få rasen forbudt.

Disse fem er de eneste som har nevnt tsjekkoslovakisk ulvehund i lovens høringsdokumenter og er også de eneste som referert i lovforslaget vedrørende forbud av rasen, Ifølge egne opplysninger hadde de fire sist omtalte som de eneste et nært samarbeid med departementet for å få enkelte hunderaser forbudt. Folkeaksjonens tilhenger som hadde gjort seg bemerket med personforfølging, sjikane og trakassering av hundeeiere samt anmeldelser med falske opplysninger for å få avlivet hunder han ikke likte fikk sågar takkebrev fra departementet for sin innsats. Samrøret mellom det lite hundekyndige departementet og "overaktive lobbyister med varierende motiver og liten kunnskap om hund" fikk avgjørende betydning for rasens fremtid i Norge. Verken departement eller "rådgivere" hadde kunnskap om rasen - men alle hadde samstemte og sterke meninger om den.

Norsk Kennel Klub, Dyrebeskyttelsen, NOAH - for dyrs rettigheter med flere var sterkt kritisk til departementets håndtering av forslaget til hundelov og det tette samarbeidet med de hundefaglig inkompetente "rådgiverne". NKK krevde at hele lovforslaget - inkludert forbud av tsjekkoslovakisk ulvehund måtte trekkes tilbake og i brev til Stortingets justiskomité ble det framsatt krav om at arbeidet måtte starte helt fra nytt. Med ny høringsrunde og i stedet for den håndfulle gruppen av lite hundekyndige som departementet knyttet til seg måtte det opprettes en frittstående arbeidsgruppe utenfor departementet med deltakere fra fagmiljø, hundeeier- og dyrevelferdsorganisasjoner. Kravet ble ikke etterkommet.

I Stortinget ble forslaget til lov nedstemt. Det opprørte formannen i Sosialistisk Venstreparti så kraftig at hun forlangte ny avstemming. Med innpisking og knapt flertall trumfes loven gjennom. Norge blir dermed det eneste land i verden hvor tsjekkoslovakisk ulvehund forbys.

Om raseforbudet skrev Kennelklubben til Stortingets justiskomité blant annet at

Forbudet av tsjekkoslovakisk ulvehund er ikke faglig begrunnet men basert på private særinteressers nære kontakt med departementet. I den grad det er brukt eksterne kilder har kunnskapen vært så begrenset at det er åpenbart at Departementet har latt seg forlede av overaktive lobbyister med varierende motiver og liten kunnskap om hund.